Vi fant 12 definisjoner av superlativ på norsk bokmål.
superlativ - i grammatikk: høyeste grad ved gradbøyning av adjektiv og adverb
superlativ - jamfør positiv og komparativ; "‘best’ er superlativ av ‘god’"; "absolutt superlativ"
superlativ - sterkt (rosende) ord eller uttrykk; "kritikerne tok fram superlativene"
Substantiv |
||
| superlativ - Betegnelsen for den sterkeste grad av et adjektiv eller et adverb. Innebærer to grader høyere enn positiv og én høyere enn komparativ.; "Finest er superlativ av fin." | ||
| superlativ - Sterkt rosende betegnelse, gjerne brukt om en bragd, en utførelse av noe kunsterisk.; "Journalistene tok virkelig frem superlativene etter konserten."; "Komtessen syntes Konrad Simonsens idé var både fornuftig og original, noe som var store ord fra hennes munn. Hun var ikke et menneske som strødde om seg med superlativer. (Ensomme hjerter, Lotte Hammer, Søren Hammer, 2012)" | ||
Adjektiv |
||
| superlativ - Uformelt eller humoristisk: Et ikke-komparabelt adjektiv brukt for å lovprise noe eksepsjonelt.; "Orkesteret var flott men solisten var helt superlativ." |
Superlativ er den høgaste graden eit adjektiv eller adverb kan ha ved gradbøying, til dømes høgast og oftast. Ordet blir også brukt om sterk eller overdriven ros..
artikkelGradbøying er i grammatikk det å bøye adjektiv og adverb for å samanlikne. Gradbøying brukar dei tre gradane positiv, komparativ og superlativ.Her er nokre eksempel på gradbøying av adjektiv og adverb i norsk: positiv komparativ superlativ ADJEKTIV kvit kvitare kvitast ADVERB ofte oftare oftast Komparativ og superlativ blir brukte ved samanlikning.
artikkelBøying er i grammatikken endring av forma til eit ord for å gi uttrykk for grammatiske forhold, som fleirtal av eit substantiv eller fortid av eit verb. Deklinasjon, gradbøying og konjugasjon er ulike former for bøying. Nokre eksempel på bøying: 1. Norske substantiv blir bøygde i fleirtal etter talord som er større enn éin: éin hund tre vise menn 101 dalmatinarar 2.
artikkelPositiv er grunnformene til adjektiv og adverb, dei formene som berre uttrykkjer ein særskild eigenskap, som adjektiva god, kvit, snill og adverbet ofte — i motsetnad til komparativ, som uttrykkjer ein større grad av eigenskapen, og superlativ, som uttrykkjer den største graden: positiv: snill, ofte komparativ: snillare, oftare superlativ: snillast Dei fleste norske adjektiv har tre positive bøyingsformer: ubunden, eintal, hankjønn/hokjønn: kvit ubunden, eintal, inkjekjønn: kvitt bunden eller fleirtal: kvite Adverb har derimot berre éi positiv form, som ofte og sjeldan.
artikkelAdjektiv er ord som betegner egenskaper ved substantiver. Noen eksempler på adjektiver er ordene stor, gammeldags, grønn, fin. Adjektiv er en ordklasse som består av ord som kan gradbøyes og som kan være kjerne i adjektivfraser.
artikkel