Definisjon av like

Vi fant 24 definisjoner av likenorsk bokmål.

Annonsering

Bokmålordboka OrdUIB dictionary logo

Substantiv

like - sidestykke; "et uvær uten like"; "hans like fins ikke"

like - jevngod person, likemann, make; "et uvær uten like"; "hans like fins ikke"

like - vederlag, gjengjeld; "få, gjøre like for noe"

Adjektiv

like - jevnbyrdig, lik, samme; "stå på like fot med"; "en like kamp"

like - i matematikk:

Adverb

like - i samme grad, jevn-; "det var like godt at det gikk som det gikk"; "jeg er like glad"; "like fullt"; "like mye"; "de er like gamle"

like - på samme måte; "like ens"

like - tett, rett, nær; "de satt like overfor oss"; "like ved grensen"; "like før, etter"

like - helt; "dra like til byen"; "sove like til klokka tolv"

like - direkte; "gå like hjem"

Verb

like - synes godt om, være fornøyd med; "være godt likt"; "like å gå tur"; "likte du filmen?"; "jeg liker hans måte å være på"

like - refleksivt: trives, ha det bra; "han liker seg når han får bestemme"; "hun liker seg på sjøen"

Verb

like - sy lik på seil

Wiktionary Wiktionary dictionary logo

Adverb

like - i samme grad; "Um nott og dag er du like nær,og best eg ser deg når myrkt det er. («Den dag kjem aldri», A.O. Vinje)"

Adjektiv

like - bøyning av lik
like - bøyning av lik

Substantiv

like - reaksjon, bestemt måte å uttrykke at man liker eller støtter noe som er lagt ut

Verb

like - å synes godt om
mislike
like - klikke for å uttrykke et like (et likerklikk)

Verb

  • Infinitiv: (å) like
  • Presens: liker
  • Preteritum: likte / liket / lika
  • Perfektum: (har) likt / liket / lika
  • Passiv: likes
  • Presens partisipp: likende
  • Imperativ: lik!

Substantiv

  • Ubestemt form (ent.): (en) like
  • Bestemt form (ent.): (den) liken
  • Ubestemt form (fl.): (flere) liker / like
  • Bestemt form (fl.): (alle) likene

Bokmålordboka OrdUIB dictionary logo

Substantiv

lik - dødt legeme, dødt menneske; "være blek som et lik"

Substantiv

lik - tau sydd fast til kanten av seil, presenning eller flagg

Adjektiv

lik - ensartet; "du er deg selv liklik deg selv"; "han er svært lik seg på bildet"; "hun er lik faren sin"; "like barn leker best"

lik - om to eller flere ting: som har samme utseende eller egenskap(er) som, som minner om, ligner på hverandre; "du er deg selv liklik deg selv"; "han er svært lik seg på bildet"; "hun er lik faren sin"; "like barn leker best"

lik - som stemmer helt overens, identisk; "lik lønn for likt arbeid"; "alle er like for loven"; "formuen min er lik null"; "en nautisk mil er lik 1852 m"

lik - som substantiv, i uttrykket

lik - særlig i komparativ og superlativ: god, dugende; "kameraten var ikke stort likere"; "hun tok den likeste hun fant"

Wiktionary Wiktionary dictionary logo

Adjektiv

lik - lite/ikke forskjellig fra noe(n); med samme egenskaper; "Hun er svært lik sin mor."; "Far og sønn er veldig like."; "Du er sannelig lik deg!"
uforandret, ens
ulik
lik - særlig i komparativ og superlativ: god; "det likeste som har hendt"
lik - med samme rettigheter; "Alle er like for loven og har uten noen form for forskjellsbehandling rett til lik beskyttelse av loven. ('1966', FN, Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter, Artikkel 26)"
lik - med samme verdi; med nøyaktig samme elementer; med samme form og størrelse
lik - om tall (også): som er delelig på 2.; "Like heltall kan deles på to (uten å få noen rest), mens ulike tall ikke kan det."

Substantiv

lik - død kropp (vanligvis et menneske)
lik - kanten på et seil

Verb

lik - bøyning av like

Wikipedia Wiktionary dictionary logo

  • Lik eller kadaver er en død kropp. Lik brukes stort sett for å beskrive døde mennesker, mens kadaver (eller åtsel) som regel omhandler døde dyr. Undersøkelse av døde kropper kalles for obduksjon.

Ordklasse 🔤

  • lik, verb; imperativ av å like.

Store norske leksikon SNL lexicon logo

lik

Et lik er et dødt legeme der dødsforandringene etter hvert trer frem: dødsflekker, avkjøling, dødsstivhet og forråtnelse..

artikkel

lik

Lik er tau som blir sydd fast til kantene av et seil for å styrke det. Uttrykket blir også brukt om kantene på et seil selv om liktau eller likline ikke er brukt. Et skværseil (råseil) har rålik i overkant, underlik nedentil og stående lik, sidelik eller ytterlik på sidene. Et sneiseil har stående lik i forkant, underlik og akterlik. Også linen langs den indre kanten av et flagg heter lik.

artikkel

=Oslo

=Oslo er et norsk gatemagasin som blir solgt av vanskeligstilte mennesker. Magasinet ble grunnlagt i 2005. Det ble først solgt i Oslo, men senere også i andre byer. =Oslo utkommer hver måned i et opplag på normalt 15 000. Bladet blir utformet og redigert av profesjonelle journalister og fotografer. Det siste nummeret i året er en julebok, som har hatt et opplag på opp mot 80 000.Stiftelsen Erlik utgir magasinet.

artikkel

vannpotensial

Vannpotensial er et mål på det potensielle energiinnholdet til vannmolekyler og evnen vann har til å utføre arbeid. Energiinnholdet blir påvirket av oppløste stoffer i vannet, trykk eller tyngdekraft. Vann beveger seg som respons på fysiske krefter fra et sted med høyt vannpotensial til områder med lavere vannpotensial eller lavere fri energi.Vannpotensialforskjeller forklarer vannets bevegelse i planter fra jorden opp gjennom rota, mellom cellene i planten, i stengelen (stammen) og blad til atmosfæren.

artikkel
vannpotensial - CC BY SA 3.0

Credit: CC BY SA 3.0

coriolisparameteren

Coriolisparameteren er en viktig størrelse innenfor oseanografi og meteorologi. Den brukes til å beregne den avbøyende effekten som jordrotasjonen har på havstrømmer og vind, den såkalte coriolisakselerasjonen. Ved å gange hastigheten til en strøm med coriolisparameteren finner man coriolisakselerasjonen.Coriolisparameteren varierer med breddegraden.

artikkel
coriolisparameteren - Gjengitt med tillatelse

Credit: Gjengitt med tillatelse

Store norske leksikon SNL lexicon logo

=Oslo

=Oslo er et norsk gatemagasin som blir solgt av vanskeligstilte mennesker. Magasinet ble grunnlagt i 2005. Det ble først solgt i Oslo, men senere også i andre byer. =Oslo utkommer hver måned i et opplag på normalt 15 000. Bladet blir utformet og redigert av profesjonelle journalister og fotografer. Det siste nummeret i året er en julebok, som har hatt et opplag på opp mot 80 000.Stiftelsen Erlik utgir magasinet.

artikkel

vannpotensial

Vannpotensial er et mål på det potensielle energiinnholdet til vannmolekyler og evnen vann har til å utføre arbeid. Energiinnholdet blir påvirket av oppløste stoffer i vannet, trykk eller tyngdekraft. Vann beveger seg som respons på fysiske krefter fra et sted med høyt vannpotensial til områder med lavere vannpotensial eller lavere fri energi.Vannpotensialforskjeller forklarer vannets bevegelse i planter fra jorden opp gjennom rota, mellom cellene i planten, i stengelen (stammen) og blad til atmosfæren.

artikkel
vannpotensial - CC BY SA 3.0

Credit: CC BY SA 3.0

coriolisparameteren

Coriolisparameteren er en viktig størrelse innenfor oseanografi og meteorologi. Den brukes til å beregne den avbøyende effekten som jordrotasjonen har på havstrømmer og vind, den såkalte coriolisakselerasjonen. Ved å gange hastigheten til en strøm med coriolisparameteren finner man coriolisakselerasjonen.Coriolisparameteren varierer med breddegraden.

artikkel
coriolisparameteren - Gjengitt med tillatelse

Credit: Gjengitt med tillatelse

Jacques Rancière

Jacques Rancière er en fransk filosof. Han er professor emeritus ved Paris 8-universitetet (Saint-Denis) og professor ved European Graduate School i Sveits. Rancières interessefelt inkluderer blant annet politikk, kunst, estetikk, film og pedagogikk.Han ble utdannet ved École Normale Supérieure i Paris. Rancière var i sine tidlige år sterkt påvirket av sin lærer Louis Althusser og var blant dem av Althussers elever som bidro til utgivelsen av Lire le Capital (1965, Å lese Kapitalen).

artikkel
Jacques Rancière - Begrenset gjenbruk

Credit: Begrenset gjenbruk

Norsk historie etter 1990

Norsk historie etter 1990 er preget av dyptgripende samfunnsendringer på det politiske, sosiale og økonomiske feltet. Forholdet til verden omkring endret seg også.Internasjonalt var slutten på den kalde krigen og oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 det store veiskillet. Den kalde krigens trusselbilde ble avløst av nye trusler. Kampen mot terror kom høyt på dagsordenen og Norge ble trukket med i krigene på Balkan, i Libya og Afghanistan.Den 22.

artikkel
Norsk historie etter 1990 - Begrenset gjenbruk

Credit: Begrenset gjenbruk

Siste søk