Vi fant 13 definisjoner av elementer på norsk bokmål.
element - i kjemi: grunnstoff
element - i antikkens naturvitenskap: urstoff
element - del av en helhet, ingrediens, komponent; "prefabrikkerte elementer"; "elementene i produksjonen"
element - grunnbestanddel; "prefabrikkerte elementer"; "elementene i produksjonen"
element - fys. bestanddel i et elektrisk batteri
element - fys. apparat som gir elektrisk strøm ved kjemiske prosesser
element - fys. varmeelement
element - mat. del av mengde
Substantiv |
||
| element - grunnstoff | ||
| element - del av en helhet | ||
| element - viktig bestanddel i et elektrisk batteri | ||
| element - naturlige tall |
Element betyr del av en helhet; en bestanddel, grunnbestanddel eller komponent. Det brukes med flere spesifikke betydninger i ulike fagfelt. I kjemi er element det engelske ordet som på norsk oversettes til grunnstoff. På norsk brukes element om de fire grunnbestanddelene i den fysiske verden (ild, luft, jord, vann) fra antikkens naturvitenskap. I fysikk brukes element om et apparat hvor det dannes elektrisitet ved at kjemisk energi omdannes til elektrisitet, se element – fysikk.
artikkelElement betyr bestanddel, det vil si en del av noe. På engelsk betyr element grunnstoff, og det har smittet over til norsk. Men da element kan bety så mye på norsk burde vi fortsatt kalle de stoffene som er gitt i periodesystemet for grunnstoffer, ikke elementer. Etter Aristoteles regnet man i gresk naturfilosofi med fire elementer: jord, vann, luft og ild.
artikkel
Credit: CC BY NC 4.0
Mengdelære er en gren av matematikken hvor begrepet mengde har en sentral plass. En mengde i denne sammenhengen er en samling objekter, til vanlig kalt elementer. Vanligvis er elementene tall, symboler for tall, funksjoner, punkter eller linjer. Elementene kan også selv være mengder. Det er ikke noe krav at alle elementene i en mengde må være av samme slag.
artikkel
Credit: Gjengitt med tillatelse
Galvanisk element er en type batteri der kjemisk energi omsettes til elektrisitet. Det består av to elektroder som er senket ned i en elektrolytt. Den negativt ladde elektroden er anode, og den positivt ladde elektroden er katode. Elektrodene er forbundet med en leder som det kan gå strøm gjennom.Kjemisk energi omdannes til elektrisk energi ved at spontane elektrokjemiske reaksjoner skjer på elektrodene.Det galvaniske elementet ble oppfunnet i 1800 av italieneren Alessandro Volta.
artikkel
Credit: Gjengitt med tillatelse
Binærsøk er en algoritme for å finne et element i en allerede sortert liste. Det er en av de mest fundamentale algoritmene innen informatikk. Binærsøk brukes i programvare og apper nesten hver gang man søker etter elementer i en sortert liste eller i databaser.
artikkelMengdelære er en gren av matematikken hvor begrepet mengde har en sentral plass. En mengde i denne sammenhengen er en samling objekter, til vanlig kalt elementer. Vanligvis er elementene tall, symboler for tall, funksjoner, punkter eller linjer. Elementene kan også selv være mengder. Det er ikke noe krav at alle elementene i en mengde må være av samme slag.
artikkel
Credit: Gjengitt med tillatelse
Galvanisk element er en type batteri der kjemisk energi omsettes til elektrisitet. Det består av to elektroder som er senket ned i en elektrolytt. Den negativt ladde elektroden er anode, og den positivt ladde elektroden er katode. Elektrodene er forbundet med en leder som det kan gå strøm gjennom.Kjemisk energi omdannes til elektrisk energi ved at spontane elektrokjemiske reaksjoner skjer på elektrodene.Det galvaniske elementet ble oppfunnet i 1800 av italieneren Alessandro Volta.
artikkel
Credit: Gjengitt med tillatelse
Kunstløp er en gren i skøyteidrett hvor man viser sin skøyteferdighet med innlagte trinn, hopp og piruetter.Kunstløp omfatter individuelle konkurranser (single) for begge kjønn, parløp og isdans, samt formasjonsdans for lag. Alle disipliner er delt i en obligatorisk del og en fri del, som begge gås til selvvalgt musikk. Dommere gir karakterer for utførelsen.
artikkel
Credit: Gjengitt med tillatelse
Elementmetoden er en metode der kompliserte systemer deles inn i enkle elementer (deler) med kjente og forståtte egenskaper. Informasjon blir flyttet fra element til element og metoden simulerer egenskapene av et sammensatt system ut fra enkeltelementenes oppførsel. Metoden brukes mest innen ingeniørvitenskap (spesielt konstruksjonsteknikk) og vitenskap, men også innen økonomi.
artikkel
Credit: fri