Leter du etter ord du kan lage av RIDDERHÆR? Det er 1 eksakte anagrammer av RIDDERHÆR og 79 andre ord du kan lage ved å bruke bokstavene RIDDERHÆR. Søket ble foretatt i vår Wordfeud-database for norsk bokmål.
Denne tjenesten er i en solnedgang. Prøv en ny og forbedret utgave på ordspill.com
| poeng | ord | Beskrivelse | |
|---|---|---|---|
| 19p. | RIDDERHÆR |
| poeng | ord | Beskrivelse | |
|---|---|---|---|
| 14p. | ÆRREIR | ||
| 9p. | HIRDER | substantiv; ubestemt form, flertall av hird. | |
| 7p. | DIRRER | substantiv; ubestemt form, flertall av dirr.; verb; presens av å dirre. | |
| 7p. | RIDDER | substantiv; ubestemt form, entall. |
| poeng | ord | Beskrivelse | |
|---|---|---|---|
| 14p. | HÆDDE | Verb. | |
| 14p. | HÆDER | Verb. | |
| 14p. | HÆRER | substantiv; ubestemt form, flertall av hær. | |
| 8p. | HIRER | verb; presens av å hire. | |
| 6p. | DIRRE | verb; infinitiv. | |
| 6p. | DREID | verb; perfektum av å dreie. | |
| 6p. | IRRER | verb; presens av å irre. | |
| 6p. | RIDDE | adjektiv. | |
| 6p. | RIDER | verb; presens av å ride. | |
| 6p. | RIRER |
| poeng | ord | Beskrivelse | |
|---|---|---|---|
| 13p. | HÆDD | Verb. | |
| 13p. | HÆDE | Verb. | |
| 13p. | HÆRE | Verb. | |
| 11p. | ÆRER | substantiv; ubestemt form, flertall av ære.; verb; presens av å ære. | |
| 7p. | HERI | preposisjon. | |
| 7p. | HIER | verb; presens av å hie. | |
| 7p. | HIRD | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 7p. | HIRE | verb; infinitiv. | |
| 6p. | HEDD | verb; imperativ av å hedde. | |
| 6p. | HEDR | verb; imperativ av å hedre. | |
| 6p. | HERD | verb; imperativ av å herde. | |
| 6p. | HERR | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 5p. | DERI | preposisjon. | |
| 5p. | DIER | verb; presens av å die. | |
| 5p. | DIRR | verb; imperativ av å dirre. | |
| 5p. | DREI | verb; imperativ av å dreie. | |
| 5p. | IDER | substantiv; ubestemt form, flertall av ide. | |
| 5p. | IRER | substantiv; ubestemt form, flertall av ire.; verb; presens av å ire. | |
| 5p. | IRRE | verb; infinitiv. | |
| 5p. | REID | verb; perfektum av å reie. | |
| 5p. | REIR | substantiv; ubestemt form, entall.; substantiv; ubestemt form, flertall. | |
| 5p. | RIDD | verb; perfektum av å ride. | |
| 5p. | RIDE | verb; infinitiv. | |
| 5p. | RIER | substantiv; ubestemt form, flertall av ri. | |
| 4p. | REDD | verb; imperativ av å redde. |
| poeng | ord | Beskrivelse | |
|---|---|---|---|
| 12p. | HÆD | Verb. | |
| 12p. | HÆR | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 10p. | RÆR | substantiv; ubestemt form, flertall av rå. | |
| 10p. | ÆRE | substantiv; ubestemt form, entall.; verb; infinitiv. | |
| 6p. | HEI | verb; imperativ av å heie. | |
| 6p. | HIE | verb; infinitiv. | |
| 6p. | HIR | verb; imperativ av å hire. | |
| 5p. | HER | preposisjon. | |
| 4p. | DIE | substantiv; ubestemt form, entall.; verb; infinitiv. | |
| 4p. | EID | verb; perfektum av å eie. | |
| 4p. | EIR | verb; imperativ av å eire. | |
| 4p. | IDE | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 4p. | IRE | substantiv; ubestemt form, entall.; verb; infinitiv. | |
| 4p. | IRR | verb; imperativ av å irre. | |
| 4p. | REI | verb; preteritum av å ride. | |
| 4p. | RID | verb; imperativ av å ride. | |
| 4p. | RIE | Substantiv. | |
| 4p. | RIR | verb; presens av å ri. | |
| 3p. | DER | preposisjon. | |
| 3p. | EDD | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 3p. | RED | verb; preteritum av å ride. | |
| 3p. | RER | substantiv; ubestemt form, flertall av re.; verb; presens av å re. |
| poeng | ord | Beskrivelse | |
|---|---|---|---|
| 11p. | HÆ | interjektsjon. | |
| 11p. | ÆH | Interjektsjon. | |
| 9p. | ÆR | verb; imperativ av å ære. | |
| 5p. | HI | verb; imperativ av å hie. | |
| 4p. | EH | Interjektsjon. | |
| 4p. | HE | interjektsjon. | |
| 3p. | DI | verb; imperativ av å die. | |
| 3p. | EI | verb; imperativ av å eie. | |
| 3p. | ID | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 3p. | IR | verb; imperativ av å ire. | |
| 3p. | RI | substantiv; ubestemt form, entall.; verb; infinitiv.; verb; imperativ av å ri. | |
| 2p. | DE | ||
| 2p. | ED | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 2p. | ER | verb; presens av å være. | |
| 2p. | RE | substantiv; ubestemt form, entall.; verb; infinitiv.; verb; imperativ av å re. |