Leter du etter ord du kan lage av KIKNER? Det er 8 eksakte anagrammer av KIKNER og 66 andre ord du kan lage ved å bruke bokstavene KIKNER. Søket ble foretatt i vår Wordfeud-database for norsk bokmål.
Denne tjenesten er i en solnedgang. Prøv en ny og forbedret utgave på ordspill.com
| poeng | ord | Beskrivelse | |
|---|---|---|---|
| 11p. | EKKRIN | ||
| 11p. | KIKNER | verb; presens av å kikne. | |
| 11p. | KINKER | substantiv; ubestemt form, flertall av kink.; verb; presens av å kinke. | |
| 11p. | KIRKEN | substantiv; bestemt form, entall av kirke. | |
| 11p. | KNIRKE | verb; infinitiv. | |
| 11p. | KRIKEN | substantiv; bestemt form, entall av krik. | |
| 11p. | NIKKER | verb; presens av å nikke. | |
| 11p. | RIKKEN |
| poeng | ord | Beskrivelse | |
|---|---|---|---|
| 10p. | IKKEN | substantiv; bestemt form, entall av ikke. | |
| 10p. | IKKER | substantiv; ubestemt form, flertall av ikke. | |
| 10p. | KIKEN | substantiv; bestemt form, entall av kik. | |
| 10p. | KIKER | substantiv; ubestemt form, flertall av kik.; verb; presens av å kike. | |
| 10p. | KIKNE | verb; infinitiv.; verb; imperativ av å kikne. | |
| 10p. | KIKRE | verb; infinitiv.; verb; imperativ av å kikre. | |
| 10p. | KINKE | verb; infinitiv. | |
| 10p. | KIRKE | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 10p. | KNEIK | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 10p. | KNIRK | verb; imperativ av å knirke. | |
| 10p. | KRINK | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 10p. | NIKKE | verb; infinitiv. | |
| 10p. | RIKKE | verb; infinitiv. | |
| 9p. | KRENK | verb; imperativ av å krenke. | |
| 8p. | KIREN | Substantiv. | |
| 8p. | KRINE |
| poeng | ord | Beskrivelse | |
|---|---|---|---|
| 9p. | IKKE | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 9p. | KEIK | verb; imperativ av å keike. | |
| 9p. | KIKE | verb; infinitiv. | |
| 9p. | KIKN | verb; imperativ av å kikne. | |
| 9p. | KIKR | verb; imperativ av å kikre. | |
| 9p. | KINK | verb; imperativ av å kinke. | |
| 9p. | KRIK | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 9p. | NIKK | verb; imperativ av å nikke. | |
| 9p. | RIKK | verb; imperativ av å rikke. | |
| 8p. | KREK | verb; imperativ av å kreke. | |
| 8p. | REKK | verb; imperativ av å rekke. | |
| 7p. | KRIN | ||
| 7p. | REIK | verb; imperativ av å reike. | |
| 7p. | RIKE | adjektiv. | |
| 6p. | ERKN | Substantiv. | |
| 6p. | NERK | Substantiv. | |
| 5p. | IREN | substantiv; bestemt form, entall av ire. | |
| 5p. | NIER | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 5p. | REIN | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 5p. | RIEN | substantiv; bestemt form, entall av ri. | |
| 5p. | RINE | verb; infinitiv. |
| poeng | ord | Beskrivelse | |
|---|---|---|---|
| 8p. | KIK | verb; imperativ av å kike. | |
| 6p. | EIK | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 6p. | KEI | verb; imperativ av å keie. | |
| 6p. | KIR | Substantiv. | |
| 6p. | KRI | substantiv; ubestemt form, entall.; substantiv; ubestemt form, flertall. | |
| 6p. | RIK | verb; imperativ av å rike. | |
| 5p. | KNE | verb; imperativ av å knee. | |
| 5p. | KRE | substantiv; ubestemt form, entall.; substantiv; ubestemt form, flertall. | |
| 5p. | NEK | substantiv; ubestemt form, entall.; substantiv; ubestemt form, flertall. | |
| 5p. | REK | verb; imperativ av å reke. | |
| 4p. | EIR | verb; imperativ av å eire. | |
| 4p. | IRE | substantiv; ubestemt form, entall.; verb; infinitiv. | |
| 4p. | NEI | verb; imperativ av å neie. | |
| 4p. | REI | verb; preteritum av å ride. | |
| 4p. | RIE | Substantiv. | |
| 4p. | RIN | verb; imperativ av å rine. | |
| 3p. | REN | substantiv; bestemt form, entall av re. |
| poeng | ord | Beskrivelse | |
|---|---|---|---|
| 5p. | KI | ||
| 3p. | EI | verb; imperativ av å eie. | |
| 3p. | IN | adjektiv. | |
| 3p. | IR | verb; imperativ av å ire. | |
| 3p. | NI | ||
| 3p. | RI | substantiv; ubestemt form, entall.; verb; infinitiv.; verb; imperativ av å ri. | |
| 2p. | EN | verb; imperativ av å ene. | |
| 2p. | ER | verb; presens av å være. | |
| 2p. | NE | substantiv; ubestemt form, entall.; substantiv; ubestemt form, flertall. | |
| 2p. | RE | substantiv; ubestemt form, entall.; verb; infinitiv.; verb; imperativ av å re. |