Leter du etter ord du kan lage av HERKING? Det er 1 eksakte anagrammer av HERKING og 124 andre ord du kan lage ved å bruke bokstavene HERKING. Søket ble foretatt i vår Wordfeud-database for norsk bokmål.
Denne tjenesten er i en solnedgang. Prøv en ny og forbedret utgave på ordspill.com
| poeng | ord | Beskrivelse | |
|---|---|---|---|
| 15p. | HERKING | substantiv; ubestemt form, entall. |
| poeng | ord | Beskrivelse | |
|---|---|---|---|
| 12p. | GNIKER | ||
| 12p. | GNIRKE | verb; infinitiv. | |
| 12p. | HENGIR | verb; presens av å hengi. | |
| 12p. | KINGER | verb; presens av å kinge. | |
| 12p. | KREING | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 12p. | KRIGEN | substantiv; bestemt form, entall av krig. | |
| 12p. | KRINGE | adjektiv. | |
| 12p. | REKING | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 11p. | HINKER | verb; presens av å hinke. |
| poeng | ord | Beskrivelse | |
|---|---|---|---|
| 11p. | GNIRK | verb; imperativ av å gnirke. | |
| 11p. | HENGI | verb; infinitiv.; verb; imperativ av å hengi. | |
| 11p. | HIGEN | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 11p. | HIGER | verb; presens av å hige. | |
| 11p. | KINGE | verb; infinitiv. | |
| 11p. | KRIGE | verb; infinitiv. | |
| 11p. | KRING | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 10p. | HIKER | Verb. | |
| 10p. | HINKE | verb; infinitiv. | |
| 10p. | KHIEN | Substantiv. | |
| 10p. | KHIER | ||
| 10p. | KRENG | verb; imperativ av å krenge. | |
| 9p. | GINER | substantiv; ubestemt form, flertall av gin.; verb; presens av å gine. | |
| 9p. | GIREN | substantiv; bestemt form, entall av gir. | |
| 9p. | GNIER | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 9p. | GREIN | verb; preteritum av å grine. | |
| 9p. | GRINE | verb; infinitiv. | |
| 9p. | REING | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 9p. | RINGE | adjektiv. | |
| 8p. | HIREN | adjektiv. | |
| 8p. | HIRNE | adjektiv. | |
| 8p. | KIREN | Substantiv. | |
| 8p. | KRINE |
| poeng | ord | Beskrivelse | |
|---|---|---|---|
| 10p. | HIGE | verb; infinitiv. | |
| 10p. | KING | verb; imperativ av å kinge. | |
| 10p. | KRIG | verb; imperativ av å krige. | |
| 9p. | HEGN | verb; imperativ av å hegne. | |
| 9p. | HEGR | ||
| 9p. | HENG | verb; imperativ av å henge. | |
| 9p. | HIKE | Verb. | |
| 9p. | HINK | verb; imperativ av å hinke. | |
| 9p. | KNEG | verb; imperativ av å knege. | |
| 8p. | EIGN | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 8p. | ENIG | adjektiv. | |
| 8p. | GEIN | verb; preteritum av å gine. | |
| 8p. | GEIR | verb; imperativ av å geire. | |
| 8p. | GENI | substantiv; ubestemt form, entall.; substantiv; ubestemt form, flertall. | |
| 8p. | GINE | verb; infinitiv. | |
| 8p. | GIRE | verb; infinitiv. | |
| 8p. | GNEI | verb; preteritum av å gni. | |
| 8p. | GNIR | verb; presens av å gni. | |
| 8p. | GREI | verb; imperativ av å greie. | |
| 8p. | GRIN | verb; imperativ av å grine. | |
| 8p. | HERK | verb; imperativ av å herke. | |
| 8p. | REGI | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 8p. | RIGE | Verb. | |
| 8p. | RING | verb; imperativ av å ringe. | |
| 7p. | GREN | verb; preteritum av å grine. | |
| 7p. | HEIN | verb; imperativ av å heine. | |
| 7p. | HERI | preposisjon. | |
| 7p. | HIER | verb; presens av å hie. | |
| 7p. | HINE | ||
| 7p. | HIRE | verb; infinitiv. | |
| 7p. | KRIN | ||
| 7p. | REGN | verb; imperativ av å regne. | |
| 7p. | REIK | verb; imperativ av å reike. | |
| 7p. | RIKE | adjektiv. | |
| 6p. | ERKN | Substantiv. | |
| 6p. | NERK | Substantiv. | |
| 5p. | IREN | substantiv; bestemt form, entall av ire. | |
| 5p. | NIER | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 5p. | REIN | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 5p. | RIEN | substantiv; bestemt form, entall av ri. | |
| 5p. | RINE | verb; infinitiv. |
| poeng | ord | Beskrivelse | |
|---|---|---|---|
| 9p. | HIG | verb; imperativ av å hige. | |
| 8p. | HEG | Substantiv. | |
| 8p. | HIK | Verb. | |
| 8p. | KHI | Substantiv. | |
| 7p. | GIN | verb; imperativ av å gine. | |
| 7p. | GIR | verb; imperativ av å gire. | |
| 7p. | GNI | verb; infinitiv.; verb; imperativ av å gni. | |
| 7p. | RIG | Verb. | |
| 6p. | EGN | verb; imperativ av å egne. | |
| 6p. | EIK | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 6p. | ENG | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 6p. | ERG | substantiv; ubestemt form, entall.; substantiv; ubestemt form, flertall. | |
| 6p. | GEN | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 6p. | GRE | verb; infinitiv.; verb; imperativ av å gre. | |
| 6p. | HEI | verb; imperativ av å heie. | |
| 6p. | HIE | verb; infinitiv. | |
| 6p. | HIN | ||
| 6p. | HIR | verb; imperativ av å hire. | |
| 6p. | KEI | verb; imperativ av å keie. | |
| 6p. | KIR | Substantiv. | |
| 6p. | KRI | substantiv; ubestemt form, entall.; substantiv; ubestemt form, flertall. | |
| 6p. | RIK | verb; imperativ av å rike. | |
| 5p. | HEN | preposisjon. | |
| 5p. | HER | preposisjon. | |
| 5p. | KNE | verb; imperativ av å knee. | |
| 5p. | KRE | substantiv; ubestemt form, entall.; substantiv; ubestemt form, flertall. | |
| 5p. | NEK | substantiv; ubestemt form, entall.; substantiv; ubestemt form, flertall. | |
| 5p. | REK | verb; imperativ av å reke. | |
| 4p. | EIR | verb; imperativ av å eire. | |
| 4p. | IRE | substantiv; ubestemt form, entall.; verb; infinitiv. | |
| 4p. | NEI | verb; imperativ av å neie. | |
| 4p. | REI | verb; preteritum av å ride. | |
| 4p. | RIE | Substantiv. | |
| 4p. | RIN | verb; imperativ av å rine. | |
| 3p. | REN | substantiv; bestemt form, entall av re. |
| poeng | ord | Beskrivelse | |
|---|---|---|---|
| 6p. | GI | verb; infinitiv.; verb; imperativ av å gi. | |
| 5p. | HI | verb; imperativ av å hie. | |
| 5p. | KI | ||
| 4p. | EH | Interjektsjon. | |
| 4p. | HE | interjektsjon. | |
| 3p. | EI | verb; imperativ av å eie. | |
| 3p. | IN | adjektiv. | |
| 3p. | IR | verb; imperativ av å ire. | |
| 3p. | NI | ||
| 3p. | RI | substantiv; ubestemt form, entall.; verb; infinitiv.; verb; imperativ av å ri. | |
| 2p. | EN | verb; imperativ av å ene. | |
| 2p. | ER | verb; presens av å være. | |
| 2p. | NE | substantiv; ubestemt form, entall.; substantiv; ubestemt form, flertall. | |
| 2p. | RE | substantiv; ubestemt form, entall.; verb; infinitiv.; verb; imperativ av å re. |