Leter du etter ord du kan lage av GRUSERE? Det er 2 eksakte anagrammer av GRUSERE og 79 andre ord du kan lage ved å bruke bokstavene GRUSERE. Søket ble foretatt i vår Wordfeud-database for norsk bokmål.
Denne tjenesten er i en solnedgang. Prøv en ny og forbedret utgave på ordspill.com
| poeng | ord | Beskrivelse | |
|---|---|---|---|
| 12p. | GRUSER | substantiv; ubestemt form, flertall av grus.; verb; presens av å gruse. | |
| 12p. | RUGERE | substantiv. | |
| 12p. | SUGERE | substantiv. | |
| 12p. | UGRERE | substantiv. | |
| 12p. | URGERE | verb; infinitiv. | |
| 9p. | ERGRES | verb; passiv form av å ergre. | |
| 9p. | SUREER | substantiv; ubestemt form, flertall av sure. | |
| 9p. | SURERE | adjektiv; komparative av sur. |
| poeng | ord | Beskrivelse | |
|---|---|---|---|
| 11p. | GRUER | substantiv; ubestemt form, flertall av grue.; verb; presens av å grue. | |
| 11p. | GRUES | verb; passiv form av å grue. | |
| 11p. | GRUSE | verb; infinitiv. | |
| 11p. | RUGER | substantiv; ubestemt form, flertall av rug.; verb; presens av å ruge. | |
| 11p. | RUGES | verb; passiv form av å ruge. | |
| 11p. | SUGER | verb; presens av å suge. | |
| 11p. | UGRER | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 11p. | URGER | verb; imperativ av å urgere. | |
| 8p. | EGSER | Verb. | |
| 8p. | ERGRE | verb; infinitiv.; verb; imperativ av å ergre. | |
| 8p. | GERER | verb; imperativ av å gerere. | |
| 8p. | RUERE | adjektiv; komparative av ru. | |
| 8p. | RUSER | substantiv; ubestemt form, flertall av ruse.; verb; presens av å ruse. | |
| 8p. | SEGER | Substantiv. | |
| 8p. | SERGE | ||
| 8p. | SURER | Substantiv. | |
| 8p. | SURRE | verb; infinitiv. | |
| 5p. | RESER | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 5p. | SERRE |
| poeng | ord | Beskrivelse | |
|---|---|---|---|
| 10p. | GRUE | substantiv; ubestemt form, entall.; verb; infinitiv. | |
| 10p. | GRUS | verb; imperativ av å gruse. | |
| 10p. | RUGE | verb; infinitiv. | |
| 10p. | SUGE | verb; infinitiv. | |
| 7p. | EGSE | Substantiv. | |
| 7p. | ERGR | verb; imperativ av å ergre. | |
| 7p. | GRER | verb; presens av å gre. | |
| 7p. | GRES | verb; passiv form av å gre. | |
| 7p. | RUER | substantiv; ubestemt form, flertall av rue.; verb; presens av å rue. | |
| 7p. | RUES | verb; passiv form av å rue. | |
| 7p. | RURE | verb; infinitiv. | |
| 7p. | RUSE | substantiv; ubestemt form, entall.; verb; infinitiv. | |
| 7p. | SEGE | Substantiv. | |
| 7p. | SUER | substantiv; ubestemt form, flertall av su. | |
| 7p. | SURE | adjektiv. | |
| 7p. | SURR | verb; imperativ av å surre. | |
| 7p. | UERE | substantiv. | |
| 7p. | URER | substantiv; ubestemt form, flertall av ur.; verb; presens av å ure. | |
| 7p. | URES | verb; passiv form av å ure. | |
| 4p. | ESER | verb; presens av å ese. | |
| 4p. | REER | ||
| 4p. | SEER | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 4p. | SERR |
| poeng | ord | Beskrivelse | |
|---|---|---|---|
| 9p. | GRU | verb; imperativ av å grue. | |
| 9p. | GUR | Substantiv. | |
| 9p. | RUG | verb; imperativ av å ruge. | |
| 9p. | SUG | verb; imperativ av å suge. | |
| 6p. | EGS | Verb. | |
| 6p. | ERG | substantiv; ubestemt form, entall.; substantiv; ubestemt form, flertall. | |
| 6p. | GES | Substantiv. | |
| 6p. | GRE | verb; infinitiv.; verb; imperativ av å gre. | |
| 6p. | RUE | adjektiv. | |
| 6p. | RUR | verb; imperativ av å rure. | |
| 6p. | RUS | verb; imperativ av å ruse. | |
| 6p. | SEG | verb; preteritum av å sige. | |
| 6p. | SUR | adjektiv. | |
| 6p. | UER | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 6p. | URE | verb; infinitiv. | |
| 3p. | EER | substantiv; ubestemt form, flertall av e. | |
| 3p. | ESE | verb; infinitiv. | |
| 3p. | RER | substantiv; ubestemt form, flertall av re.; verb; presens av å re. | |
| 3p. | RES | verb; passiv form av å re. | |
| 3p. | SER | verb; presens av å se. |
| poeng | ord | Beskrivelse | |
|---|---|---|---|
| 8p. | GU | Interjektsjon. | |
| 5p. | RU | verb; imperativ av å rue. | |
| 5p. | SU | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 5p. | UR | verb; imperativ av å ure. | |
| 2p. | ER | verb; presens av å være. | |
| 2p. | ES | verb; imperativ av å ese. | |
| 2p. | RE | substantiv; ubestemt form, entall.; verb; infinitiv.; verb; imperativ av å re. | |
| 2p. | SE | verb; infinitiv.; verb; imperativ av å se. |
| poeng | ord | Beskrivelse | |
|---|---|---|---|
| 1p. | E |