Leter du etter ord du kan lage av FORÆRE? Det er 1 eksakte anagrammer av FORÆRE og 30 andre ord du kan lage ved å bruke bokstavene FORÆRE. Søket ble foretatt i vår Wordfeud-database for norsk bokmål.
Denne tjenesten er i en solnedgang. Prøv en ny og forbedret utgave på ordspill.com
| poeng | ord | Beskrivelse | |
|---|---|---|---|
| 16p. | FORÆRE | verb; infinitiv. |
| poeng | ord | Beskrivelse | |
|---|---|---|---|
| 15p. | FORÆR | verb; imperativ av å forære. | |
| 13p. | FÆRRE | adjektiv; komparative av få. | |
| 8p. | FORER | verb; presens av å fore. | |
| 8p. | FORRE | adjektiv. | |
| 8p. | OFRER | verb; presens av å ofre. |
| poeng | ord | Beskrivelse | |
|---|---|---|---|
| 11p. | ÆRER | substantiv; ubestemt form, flertall av ære.; verb; presens av å ære. | |
| 7p. | EFOR | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 7p. | FORE | verb; infinitiv. | |
| 7p. | OFRE | substantiv. | |
| 6p. | ORER | substantiv; ubestemt form, flertall av ore. | |
| 6p. | ORRE | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 6p. | ROER | substantiv; ubestemt form, flertall av roe.; verb; presens av å roe. |
| poeng | ord | Beskrivelse | |
|---|---|---|---|
| 10p. | RÆR | substantiv; ubestemt form, flertall av rå. | |
| 10p. | ÆRE | substantiv; ubestemt form, entall.; verb; infinitiv. | |
| 6p. | FOR | verb; imperativ av å fore. | |
| 6p. | FRO | adjektiv. | |
| 6p. | OFR | verb; imperativ av å ofre. | |
| 6p. | ORF | ||
| 5p. | ORE | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 5p. | ROE | substantiv; ubestemt form, entall.; verb; infinitiv. | |
| 5p. | ROR | verb; presens av å ro. | |
| 3p. | RER | substantiv; ubestemt form, flertall av re.; verb; presens av å re. |
| poeng | ord | Beskrivelse | |
|---|---|---|---|
| 9p. | ÆR | verb; imperativ av å ære. | |
| 4p. | OR | substantiv; ubestemt form, entall. | |
| 4p. | RO | verb; imperativ av å roe. | |
| 3p. | FE | substantiv; ubestemt form, entall.; substantiv; ubestemt form, flertall. | |
| 2p. | ER | verb; presens av å være. | |
| 2p. | RE | substantiv; ubestemt form, entall.; verb; infinitiv.; verb; imperativ av å re. |