Definisjon av verb

Vi fant 8 definisjoner av verbnorsk bokmål.

Annonsering

Bokmålordboka OrdUIB dictionary logo

Substantiv

verb - ord som betegner en handling, tilstand eller tilstandsendring, og som kan bøyes i tid (tempus) og fungerer som verbal; "‘skrive’ er et verb"; "uselvstendige verb"; "refleksive, resiproke verb"; "transitive, intransitive verb"; "sterke, svake, uregelmessige verb"; "verbets tider"; "hjelpeverb"

Wiktionary Wiktionary dictionary logo

Substantiv

verb - Ordklasse av gjerningsord, et ord som betegner en handling, tilstand eller tilstandsendring, og som kan bøyes i tid (tempus) og fungerer som verbal.

Wikipedia Wiktionary dictionary logo

  • Verb er en ordklasse som defineres ut fra morfologiske og syntaktiske egenskaper. Ettersom forskjellige språk har litt forskjellige morfosyntaktiske kategorier, vil definisjonen av verb variere fra språk til språk. På norsk kan vi definere verb som de ordene som kan bøyes i tider som presens, preteritum og infinitiv.

Ordklasse 🔤

  • verb, substantiv; ubestemt form, entall.
  • verb, substantiv; ubestemt form, flertall.

Substantiv

  • Ubestemt form (ent.): (et) verb
  • Bestemt form (ent.): (det) verbet
  • Ubestemt form (fl.): (flere) verber / verb
  • Bestemt form (fl.): (alle) verbene / verba

Store norske leksikon SNL lexicon logo

verb

Et verb er et ord som kan betegne enten en handling (for eksempel ord som spise, leke, tenke), en prosess (for eksempel vokse, falle) eller en tilstand (for eksempel eie, leve).Verb er en ordklasse og omfatter i norsk de ordene som kan bøyes i tempus (tid). Verb har infinitiv som grunnform. Det vil si at bøyninger av verbet tar utgangspunkt i infinitiv.På norsk innledes verb i infinitiv med infinitivsmerket å.

artikkel

konjugasjon

Konjugasjon er bøying av verb, i slikt som tid, modus, person og tal. Dette blir kalt å konjugere. Ordet konjugasjon kan òg tyde ein bøyingsklasse av verb.

artikkel

sterk bøying

Sterk bøying er i moderne norsk grammatikk ein særskild måte å bøye verb og adjektiv på. Denne bøyingsmåten står i motsetnad til svak bøying..

artikkel

nynorsk

Nynorsk er eitt av dei to norske skriftspråka. Det andre er bokmål. Det nynorske skriftspråket vart utforma på 1800-talet av språkforskaren Ivar Aasen på grunnlag av dei norske dialektane. Nynorsk blir brukt av omtrent ti prosent av dei som skriv norsk i Noreg. Årsaka til at det finst to norske skriftspråk, er unionstida mellom Noreg og Danmark (1537–1814).

artikkel
nynorsk - Falt i det fri (Public domain)

Credit: Falt i det fri (Public domain)

Rettskrivingsreforma av 2012

Rettskrivingsreforma av 2012 gjaldt nynorsk. Det viktigaste føremålet med reforma var det same som med bokmålsreforma i 2005: å oppheve systemet med ein læreboknormal og eit supplerande tilfang av sideformer som skulle vere valfrie for skuleelevar i deira skriftlege arbeid, men ikkje brukast i lærebøker. Det var òg eit mål å redusere valfridommen på den måten at former som var lite brukt i skrift vart tatt ut av rettskrivinga.Nemnda som førebudde reforma, hadde ein fordel som tidlegare rettskrivingsnemnder hadde mangla, nemleg tilgang til omfattande tekstkorpus basert på publiserte nynorske tekster i mange sjangrar.

artikkel
Rettskrivingsreforma av 2012 - Gjengitt med tillatelse

Credit: Gjengitt med tillatelse

Siste søk