Vi fant 8 definisjoner av tempus på norsk bokmål.
tempus - i språkvitenskap: kategori, oftest knyttet til verbet, som uttrykker hvordan verbalhandlingen står i forhold til ytringsøyeblikket
tempus - grammatisk tid
Tempus er ein grammatisk kategori som plasserer ei setning i tid, for eksempel i fortid eller notid. Det er svært vanleg at tempus blir uttrykt gjennom bøying av verbet. Tempus kan illustrerast med desse norske setningane: Eli leitar etter hunden – notid Eli leita etter hunden – fortid Eli skal leite etter hunden – framtid Verbforma leitar har tempuset presens eller «notid».
artikkelPresens er ei form av verbet som plasserer ei hending i «notida», det vil seie på ytringstidspunktet. Setninga Morten er sjuk har presensforma er, som fortel at tidsrommet då Morten er sjuk, overlapper med det tidspunktet då setninga blir ytra — munnleg eller skriftleg.
artikkelPreteritum er ei fortidsform av verb. Nokre eksempel på verb i preteritum er reiste og drakk.Preteritum er eit trekk i den grammatiske kategorien tempus eller verbtid. Hovudfunksjonen til tempus er å peike ut tidspunktet for ein situasjon sett i høve til ytringstidspunktet. Preteritum plasserer situasjonen i fortid, det vil seie før ytringstidspunktet.
artikkelPerfektum er ei verbform som viser til ei hending som skjedde på eit tidlegare tidspunkt. På norsk er det tre former av perfektum: Presens perfektum er forma har reist, preteritum perfektum er forma hadde reist, og futurum perfektum er forma vil ha reist. Dei tre formene viser til hendingar som skjedde eller skjer før fortid, før notid eller før framtid: Før fortid: Då ho kom heim, hadde gjestene reist.
artikkelAd tempus er latin og betyr 'i rette tid'. Uttrykket kan også bety for en tid eller midlertidig.
artikkel