Definisjon av pronomen

Vi fant 9 definisjoner av pronomennorsk bokmål.

Annonsering

Bokmålordboka OrdUIB dictionary logo

Substantiv

pronomen - i grammatikk: erstatningsord, henvisningsord; "f.eks. ‘du’, ‘hun’, ‘den’, ‘man’, ‘hvem’, ‘ingen’ er pronomener"

Wiktionary Wiktionary dictionary logo

Substantiv

pronomen - Ordklasse av erstatningsord, noe man setter inn i stedet for et substantiv. (lat. grammatica)
pronomen - bøyning av pronomen

Wikipedia Wiktionary dictionary logo

  • Pronomen (fra pro, «i stedet for» og nomen, «substantiv») er en ordklasse som består av ord som enten viser til noe i selve talesituasjonen (jeg, dere), eller står istedenfor eller peker tilbake på et substantiv. Det leddet som gir pronomenet innhold, kalles antesendenten.

Ordklasse 🔤

  • pronomen, substantiv; ubestemt form, entall.
  • pronomen, substantiv; ubestemt form, flertall.

Substantiv

  • Ubestemt form (ent.): (et) pronomen
  • Bestemt form (ent.): (det) pronomenet
  • Ubestemt form (fl.): (flere) pronomener / pronomen
  • Bestemt form (fl.): (alle) pronomenene / pronomena

Store norske leksikon SNL lexicon logo

pronomen

Pronomen er en ordklasse med ord som står i stedet for andre ord. Et pronomen står vanligvis i stedet for et substantiv, eller det viser til noe eller noen i den situasjonen de brukes i. Eksempel: I setningen «Han sa det» er han og det pronomen. Han viser til den personen det snakkes om, for eksempel Helge, mens det viser til det Helge sa, for eksempel at vinteren er kommet.

artikkel

ubestemt pronomen

Ubestemte pronomen er pronomen som ikke viser til noen eller noe bestemt. I bokmål finnes det ett ubestemt pronomen, nemlig man, som i setningen «Man får fri fra skolen hvis man er syk». Pronomenet kan bare stå som subjekt. I nynorsk er det ingen ubestemte pronomen. Tidligere ble kvantorene en, ingen, alle, noen, mange og hver også regnet som ubestemte pronomen.

artikkel

spørrepronomen

Spørrepronomen er ord som viser til den, det eller dem det spørres etter, for eksempel ved hvem eller hva. Spørrepronomenet står vanligvis først i en setning, som følger: Hvem har skrevet dette? Hva sier du? Man kan også bruke bruke hvilken eller hvilke, men disse spørrepronomenene fungerer som determinativer og står dermed vanligvis foran et påfølgende substantiv, som følger: Hvilken forfatter liker du best? Hvilke bøker har du lest i år? Der substantivet er underforstått eller tydelig ut ifra sammenhengen, kan også hvilken og hvilke brukes elliptisk: Hvilken liker du best? Hvilke har du lest? .

artikkel

resiprokt pronomen

Et resiprokt pronomen er et pronomen som uttrykker gjensidighet, og er på grunn av sin betydning alltid flertall. Det norske resiproke pronomenet er hverandre (bokmål) eller kvarandre/einannan (nynorsk), og det kan brukes i alle personene: Vi ser på hverandre. Dere kysser hverandre. De kjenner hverandre. I eksemplet Vi ser på hverandre er det resiproke pronomenet nødvendig og kan ikke utelates uten å endre betydningen av setningen.

artikkel

personlig pronomen

Personlig pronomen er ord som kan stå i stedet for et substantiv eller navn. For eksempel kan man si han eller ham i stedet for Ola, eller vi i stedet for broren min og jeg. Personlige pronomen i norsk defineres ut ifra kjønn (genus) og tall (numerus).Norsk har i utgangspunktet tre kjønn, hankjønn, hunkjønn og intetkjønn, og to tall, entall og flertall.

artikkel

Siste søk