Vi fant 6 definisjoner av opphøre på norsk bokmål.
opphøre - stanse, slutte; "la alle stridigheter opphøre"
Opphørende alderspensjon er pensjon som utbetales frem til en avtalt alder. Alderspensjon i en kollektiv pensjonsordning kan være opphørende eller livsvarig. En opphørende alderspensjon må vare i minimum 10 år, 15 års varighet er vanlig. Opphørende alderspensjon kan komme fra en innskudds-, hybrid- eller ytelsespensjonsordning.
artikkelAksjeselskap, forkortelse AS, er et selskap med bestemt kapital fordelt på én eller flere andeler som kalles aksjer. Deltakerne, det vil si aksjonærene, har ikke personlig ansvar for selskapets forpliktelser eller gjeld. Aksjeselskapene er regulert i aksjeloven. Aksjeselskapet er den vanligste organisasjonsformen for større virksomheter i norsk næringsliv.
artikkelHusleieloven er en norsk lov som regulerer rettsforholdet mellom den som stiller et husrom midlertidig til disposisjon for en annen mot et vederlag (utleieren), og den som får husrommet stilt til sin disposisjon (leieren). Rettsforholdet mellom de to avtalepartene omtales som husleie. Det samme uttrykket brukes også om den pengesummen som normalt betales som vederlag for å få husrommet stilt til sin disposisjon.
artikkelHusstandsfellesskapsloven er en norsk lov som gjelder når et husstandsfellesskap opphører, for eksempel ved at den ene dør. Loven gir den ene parten mulighet til å overta bolig og innbo, uavhengig av hvem som har eid dette. Det må imidlertid betales full markedspris for det som overtas. Ifølge loven skal inngåtte avtaler tas i betraktning, men en domstol er ikke bundet av avtaler som er inngått på forhånd.
artikkelAldersgrense er vilkår knyttet til en persons alder, for eksempel minstealder for å kunne ta førerkort eller den høyeste alderen man kan ha i en bestemt stilling i arbeidslivet.
artikkel