Vi fant 8 definisjoner av ei på norsk bokmål.
ei - ikke; "enten du vil eller ei"
eie - det å eie; "ha i sitt eie"; "bildet er i privat eie"
eie - besittelse; "ha i sitt eie"; "bildet er i privat eie"
eie - noe som en eier; "smykket er mitt dyreste eie"; "hele folkets eie"
eie - eiendom; "smykket er mitt dyreste eie"; "hele folkets eie"
eie - ha i besittelse; "å eie er å forvalte verdier"; "ingen kan eie et annet menneske"; "alt jeg eier og har"; "eie gods og gull"; "hvem eier hunden?"
eie - ha tilgjengelig; "jeg eier ikke mat i huset"
Substantiv |
||
| eie - eiendom | ||
| eie - besittelse | ||
Verb |
||
| eie - ha som eiendom / besittelse | ||
| besitte, ha | ||
| eie - være best i noe, kul; "Han eier scenen." | ||
Den rekonstruerte kvinnebunaden fra Sunnfjord er utarbeidet av ei nemnd i Sunnfjord Ungdomslag som ble valgt i 1982, og arbeidet er en stadig pågående prosess. Bunaden fikk uttalelse fra Bunad- og folkedraktrådet i 1987. Utgangspunktet for bunaden er draktskikken slik den holdt seg inntil 1860. Sunnfjord har hatt en alderdommelig draktskikk, som holdt seg i levende tradisjon opp mot 1900.Bunadnemnda i Sunnfjord Ungdomslag hadde tidligere utarbeidet en mannsbunad.
artikkel
Credit: Gjengitt med tillatelse
Kvinnebunaden fra Nordmøre har i prinsippet vært den samme siden den ble lansert tidlig på 1900-tallet. Men den har gjennomgått flere omarbeidinger og revisjoner. I dag framstår den som en grundig rekonstruksjon, der alle plagg er nøyaktige kopier av tilsvarende gamle plagg, fra samme tidsperiode og område. I tillegg fins en variant fra Rindal. Det var Karoline Grude ved Heimen Husfliden i Oslo som lagde den første varianten av bunaden omkring 1920.
artikkel
Credit: Gjengitt med tillatelse
Den rekonstruerte mannsbunaden fra Nordmøre er utarbeidet av Nordmøre Ungdomslag. Den representerer draktskikken på Nordmøre fra første halvdel av 1800-tallet, og er nøyaktig rekonstruert fra gammelt draktmateriale. Arbeidet er utført i samarbeid med Bunad- og folkedraktrådet, men bunaden har ikke fått endelig uttalelse derfra.I 1975 valgte Nordmøre Ungdomslag egen bunadnemnd.
artikkel
Credit: Gjengitt med tillatelse
Kvinnebunaden fra Aure og Hemne er rekonstruert av bunadnemndene i Aure og Hemne, i samarbeid med Bunad- og folkedraktrådet. Sjøl om de to kommunene ligger i hvert sitt fylke, er det så store likhetstrekk i kildematerialet at det regnes som ett tradisjonsområde, og en har valgt å rekonstruere en felles bunad. Bunaden fikk uttalelse fra Bunad- og folkedraktrådet ( nå Norsk institutt for bunad og folkedrakt) i 2005.Bunaden er rekonstruert etter draktskikken slik den var i Aure og Hemne tidlig på 1800-tallet.
artikkel
Credit: Gjengitt med tillatelse
Kvinnebunaden fra Austevoll har blitt til som resultat av et større registreringsarbeid i området og er utarbeidet i samarbeid med daværende Landsnemnda for bunadspørsmål. Rekonstruksjonsarbeidet foregikk i hovedsak fra 1973 til 1984.Austevoll er antagelig del av et større draktområde. Boka Bunader i Hordaland regner Fjell og Sund (nå del av Øygarden kommune) til samme draktområde, men ettersom en har hentet bakgrunnsmaterialet til bunaden fra Austevoll kommune, bærer den dette navnet.Den tradisjonelle draktskikken i Austevoll holdt seg inn på 1900-tallet, og bevart bildemateriale og muntlige kilder har bidratt som supplement til de bevarte plaggene.
artikkel
Credit: Gjengitt med tillatelse
Education International er en internasjonal lærerorganisasjon som ble stiftet i 1993 etter en sammenslåing av IFFTU (International Federation of Free Teachers' Unions) og WCOTP (World Confederation of Organizations of the Teaching Profession).EI har som formål å fremme de nasjonale lærerorganisasjonenes arbeid for lærernes status, interesser og velferd med mer.
artikkelHøgsterett er den øvste domstolen i Noreg. Det er ein allmenn domstol med 19 dommarar og éin justitiarius, Toril Marie Øie, som er domstolen sin øvste leiar. Domstolen held til i Høgsteretts hus på Høgsteretts plass 1 i Oslo, og vert rekna som éi av dei tre statsmaktene i Noreg. Domstolen avgjer årleg noko over 100 saker og om lag 1000 prosessuelle spørsmål.
artikkel
Credit: Gjengitt med tillatelse
Nynorsk er eitt av dei to norske skriftspråka. Det andre er bokmål. Det nynorske skriftspråket vart utforma på 1800-talet av språkforskaren Ivar Aasen på grunnlag av dei norske dialektane. Nynorsk blir brukt av omtrent ti prosent av dei som skriv norsk i Noreg. Årsaka til at det finst to norske skriftspråk, er unionstida mellom Noreg og Danmark (1537–1814).
artikkel
Credit: Falt i det fri (Public domain)
Rettskrivingsreforma av 1917 var den første rettskrivingsreforma som omfatta begge dei to norske målformene, den gongen kalla riksmål og landsmål, i dag bokmål og nynorsk. Reforma var meint som eit steg mot ortografisk samordning av dei to målformene og ei gjensidig tilnærming i ordformer og bøyingssystem på grunnlag av utbreidde drag i folkemålet (dialektane).Tilnærminga mellom målformene skulle skje gradvis, noko som innebar mykje valfridom for språkbrukarane.
artikkel
Credit: CC BY NC SA 3.0
Nordnorsk er ei gruppe norske dialekter. Til dei nordnorske måla reknar me i dag dei norske dialektene i dei to nordlegaste fylka våre, Nordland og Troms og Finnmark. Det er vanskeleg å finna dialektdrag som er felles for heile Nord-Noreg, men tonefallet og intonasjonen i det nordnorske språket gjer at me lett kan skilja ein nordlending frå ein trønder eller frå ein vestlending eller sørlending.Nordnorske dialekter har mykje felles med vestnorske mål, og i ei eldre tradisjonell todeling av det norske målområdet blei nordnorsk rekna som ei grein av vestnorsk fordi nordnorsk, som vestnorsk, manglar jamvektssystemet (har ikkje kløyvd infinitiv).
artikkel
Credit: CC BY SA 3.0