Vi fant 8 definisjoner av vevd på norsk bokmål.
veve - slå renning (varp) og innslag (veft) i en vev sammen til tøy; "sitte og veve"; "veve ull"; "veve golvteppe"
veve - refleksivt: vikle, flette; "tømmene hadde vevd seg sammen"
veve - tulle, prate tull, vrøvle; "veve i hop en historie"; "ligge og veve i ørske"
Transplantasjonsloven er en norsk lov som regulerer organdonasjon fra både levende og døde mennesker.
artikkelInduksjon er dannelse av en spesiell organisk struktur ved at en bestemt del av organismen påvirker en annen del som er i stand til å svare på påvirkningen. Under individets tidligste utvikling, på de embryonale stadier, utøver visse cellevev innflytelse på andre nærliggende vev. Vev med evne til slik påvirkning kalles induktor eller organisator, og vev som reagerer på påvirkningen kalles kompetent vev.
artikkelDen semantiske veven er en del av internett med koplede datasett som er lesbare for datamaskiner, ofte omtalt som en verdensvev av data. Datasettene, som er organiserte samlinger av data, består av enkle påstander som er forståelige for maskiner. Den semantiske veven består ikke bare av datasett, men også av lenker mellom disse datasettene, slik at man får en samling koplede datasett.Koplede datasett handler ofte om å gjøre åpne data tilgjengelige for datamaskiner på en standardisert måte.
artikkel
Credit: CC BY SA 3.0
Oppstadvev, også kalt oppstadgogn, er en opprettstående vev med to kraftige sidestolper og én tøybom. Sidestolpene kalles også oppstø eller lein. Oppstadvev tilhører gruppen med vertikale vevstoler. Andre vertikale vevstoler er billedvevstol, gobelengvevstol og oppstadvev med to bommer.
artikkel
Credit: Gjengitt med tillatelse
Bark er vev som beskytter stenglene og røttene til planter. Bark tjener også som hjem og voksested for mange arter av blant annet insekter, alger, lav og planter, og nyttiggjøres av mennesker på flere måter. Det vi tenker på som bark til daglig er de ytterste lagene av forvedete stengler og røtter. I botanikken kalles også andre vev, for eksempel noe av vevet i mange urteaktige planter, for bark.Utseendet til bark er avhengig av hvordan den dannes.
artikkel
Credit: Gjengitt med tillatelse
Karasjok-kofta brukes i Karasjok, Tana og Porsanger, og i andre områder som Karigasniemi og Utsjok på finsk side av Sápmi. Dette er typisk for samekoftene, de følger ikke de nasjonale grensene. En kan på små detaljer se hvor personen som bærer kofta, kommer fra. Forskjellene mellom de ulike plassene og koftebruk har begynt å jevne seg ut, men en kan fortsatt se lokale variasjoner i måten en person er kledd på.
artikkel
Credit: Gjengitt med tillatelse
Den samiske drakten består av kofte, belte, sjal eller barmklede, søljer, lue, sko og bukse. I tillegg betraktes også yttertøy som pesk, uværskappe, ullsjal og skinnvotter som en del av drakten. I de fleste områder av Sápmi er det mange som hele livet har brukt deler av den samiske drakten, som skaller, luer, votter og lignende. Ved ulike anledninger har de også brukt kofte, som er den viktigste delen av drakten.
artikkel
Credit: CC BY 2.0
Ikke-vevde tekstiler er tekstiler som ikke er fremstilt ved veving eller strikking av garn, men ved å legge fibrene i et flor og binde dem sammen ved hjelp av en mekanisk, kjemisk eller termisk metode.Ikke-vevde tekstiler brukes mye til tekniske formål, som alt fra filter for væsker og gasser, til klær og i husholdning, for eksempel innleggsstoff for konfeksjon, laminering av vevnader, i vatterte plagg, i sanitetssektoren, med mer.De første ikke-vevde tekstilene ble fremstilt omkring 1935, men først i 1960-årene ble bruken av noe betydning..
artikkel
Credit: Gjengitt med tillatelse
Billedvev er i vid betydning all vevkunst med figurale motiver, uansett teknikk. I snevrere betydning, og i henhold til norsk praksis i dag, er billedvev utført i gobelinteknikk (flamskvev). Dette er en vevnad hvor innslaget dekker renningen og danner mønsteret. Sammenføyningen av innslagets ulike fargeflater der disse møter hverandre langs en vertikal linje, kan skje på flere måter: ved sammensying (ikke brukt i Norge), dobbelt slyng, enkelt slyng, slyng om en tråd eller hakking.
artikkel
Credit: Gjengitt med tillatelse
Kvinnebunaden fra Hardanger er i ubrutt tradisjon fra folkedrakt til bunad. Hardanger er et av de områdene i Norge som har hatt sterke folkedrakttradisjoner. På slutten av 1800-tallet ble kirkeklærne fra dette området løftet fram og skapt om til nasjonaldrakt. På denne måten ble dette de første bunadene i Norge, og de ble brukt over hele landet. Samtidig levde draktskikken i Hardanger videre og utviklet seg utover 1900-tallet.
artikkel
Credit: Gjengitt med tillatelse