Vi fant 8 definisjoner av skall på norsk bokmål.
skall - hylster av varierende tykkelse og hardhet omkring for eksempel bløtdyr, egg eller frukt; "muslingskall, nøtteskall, eggeskall, appelsinskall"; "trekke seg inn i skallet sitt"
skall - fys. hver av de banene som elektronene beveger seg i; "elektronskall"
skalle - panne, (for)hode; "være rynket i skallen"; "flytte brillene opp i skallen"; "ha lite vett i skallen"
skalle - støt, puff med pannen; "gi noen en skalle"
skalle - tørr, steinet jordrygg
skalle - banke, grunne i sjøen
skalle - vinterskotøy av reinskinn med hårene ut (som samene bruker)
skalle - rense for skall
skalle - hogge til tømmerstokk i enden
skalle - miste hud; "skalle etter meslingene"
skalle - støte med pannen
skalle - jamfør springskalle; "skalle en i ansiktet"; "skalle en fotball"
En linbråk er et redskap som ble brukt til å brekke opp og fjerne en del av det vedaktige laget i linstråene. Bråkingen var et tidlig ledd i prosessen med å skille ut basten, som brukes som spinnelin. Det er to hovedtyper av eldre linbråker for hånd; de har en viss geografisk fordeling. Felles for alle er at de består av et stativ med en hengslet arm og at linet blir bearbeidet i kjeften av bråka.
artikkel
Credit: Gjengitt med tillatelse
Brachiopoder, også kalt armfotinger, er en gruppe marine dyr med todelt skall, kjent fra kambriumperioden til i dag. Brachiopodene er i dag en liten gruppe med bare omtrent 350 arter, men er blant de viktigste fossilgruppene. Det er beskrevet omtrent 15 000 arter fra tidligere geologiske perioder, særlig fra paleozoikum. De er vanlige (ofte dominerende) fossiler i bergarter gjennom hele fanerozoikum (perioden da fossiler er vanlige, altså de siste 542 millioner år).
artikkel
Credit: Falt i det fri (Public domain)
Karasjok-kofta brukes i Karasjok, Tana og Porsanger, og i andre områder som Karigasniemi og Utsjok på finsk side av Sápmi. Dette er typisk for samekoftene, de følger ikke de nasjonale grensene. En kan på små detaljer se hvor personen som bærer kofta, kommer fra. Forskjellene mellom de ulike plassene og koftebruk har begynt å jevne seg ut, men en kan fortsatt se lokale variasjoner i måten en person er kledd på.
artikkel
Credit: Gjengitt med tillatelse
Kautokeino-kofta er i dag den mest fargesprakende av koftene i hele Sàpmi (Sameland). Grunnmønsteret og plasseringen av dekoren kan spores langt tilbake i tid, men som med andre folkedrakter har nye materialer blitt tatt i bruk og tilpasset for drakten. Ulike syere og duodjiutøvere (duodji er navnet på det samiske håndverket) har tilført koftene individuelle detaljer, og slik har tradisjonen blitt holdt levende.
artikkel
Credit: Gjengitt med tillatelse
Skall er ytre, harde skjelettdannelser som dekker større eller mindre deler av kroppen hos virvelløse dyr samt hos en del encellede protoktister. Skall dannes fra organismens overflate – hos protoktistene fra celleoverflaten, hos dyr fra hudoverflaten. Skall som finnes inne i dyret ligger i en lukket hudsekk, for eksempel hos blekkspruter og noen snegler.Skallet hos skallbærende protoktister kan bestå av kalk, silisiumdioksid eller kitin, alene eller blandet, ofte med fremmedlegemer innleiret i grunnsubstansen.
artikkelEggeskall er et kalkholdige laget som ligger omkring normale egg fra fugler. Eggeskallet ligger utenpå de to skallhinnene som omgir eggehviten.Kalkholdige eggeskall forekommer også hos noen krypdyr, som landskilpadder og krokodiller, men skallets bygning hos disse er lite undersøkt..
artikkel
Credit: Gjengitt med tillatelse
Skall, eller skallkonstruksjon, er krumme eller dobbeltkrumme takhvelv over for eksempel hangarer og fabrikkhaller hvor spennvidden er stor. En slik konstruksjon med liten tykkelse som kan oppta både bøyningsmomenter og krefter i egen flate. I begrenset omfang brukes tre, men det vanlige materialet er armert betong..
artikkel
Credit: fri
Brachiopoder, også kalt armfotinger, er en gruppe marine dyr med todelt skall, kjent fra kambriumperioden til i dag. Brachiopodene er i dag en liten gruppe med bare omtrent 350 arter, men er blant de viktigste fossilgruppene. Det er beskrevet omtrent 15 000 arter fra tidligere geologiske perioder, særlig fra paleozoikum. De er vanlige (ofte dominerende) fossiler i bergarter gjennom hele fanerozoikum (perioden da fossiler er vanlige, altså de siste 542 millioner år).
artikkel
Credit: Falt i det fri (Public domain)
Karasjok-kofta brukes i Karasjok, Tana og Porsanger, og i andre områder som Karigasniemi og Utsjok på finsk side av Sápmi. Dette er typisk for samekoftene, de følger ikke de nasjonale grensene. En kan på små detaljer se hvor personen som bærer kofta, kommer fra. Forskjellene mellom de ulike plassene og koftebruk har begynt å jevne seg ut, men en kan fortsatt se lokale variasjoner i måten en person er kledd på.
artikkel
Credit: Gjengitt med tillatelse