Vi fant 7 definisjoner av rettighet på norsk bokmål.
rettighet - frihet, privilegium; "politiske, økonomiske rettigheter"
En rettighet er noe man har krav på, for eksempel fordi det er bestemt i lov eller forskrift. Et eksempel er stemmerett: det er bestemt i Grunnloven § 50 at den som er norsk borger og fyller 18 år senest det året valget er, kan stemme ved stortingsvalg. Man kan også ha en rettighet som følge av blant annet et forvaltningsvedtak eller en avtale. Ordet 'rettighet' blir ofte brukt side om side med ordet 'rett', men disse fenomenene må ikke blandes sammen.
artikkelRettferdig rettergang er retten alle har til en rettferdig behandling av sin sak ved domstolene. På engelsk kalles dette the right to a fair trial. Retten til en rettferdig rettergang er beskyttet av Grunnloven § 95 og av Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 6.Rettigheten gjelder både i sivile saker og i straffesaker. Kravet til en rettferdig rettergang innebærer en helhetsvurdering av alle sider av domstolenes saksbehandling, men rettigheten inneholder også en rekke mer konkrete regler og prinsipper.Tre generelle prinsipper kan nevnes her.
artikkelUrfolks rettigheter er menneskerettigheter som handler om urfolk eller er relevante for urfolk. I Norge har det samiske folk status som urfolk.
artikkel
Credit: CC BY 2.0
Romerrett er rettssystemet som utviklet seg i antikkens Roma og Romerriket i republikkens og keiserdømmets tid, det vil si omtrent fra 400-tallet fvt. til 400-tallet evt. Den romerske retts utvikling faller historisk i to perioder: den eldste formbundne nasjonal-romerske byrett under republikken, og den formfrie, smidige og mer internasjonale rett, som i keisertiden oppstod blant annet gjennom vekselvirkningen mellom romersk og gresk kultur.Den opprinnelige romerrett, jus civile, var forbeholdt romerske borgere og sto i motsetning til jus gentium ('folkenes rett').
artikkel
Credit: Begrenset gjenbruk
Da Norge ble selvstendig og fikk egen grunnlov i 1814, var det ingen likhet for loven mellom kvinner og menn. Grunnloven nevnte ikke kjønn, bortsett fra å slå fast at tronfølgen fulgte mannsledd. Det var underforstått at kvinner ikke hørte med til de stemmeberettigede borgerne.Kvinner var en del av husholdninger, der menn var overhodet. Rettene som ble gitt, skulle bli administrert av familiens overhode og skulle bli brukt til familiens beste.Utover Grunnloven ble ingen nye lover vedtatt i 1814.
artikkel
Credit: Falt i det fri (Public domain)