Vi fant 14 definisjoner av navn på norsk bokmål.
navn - ord som noen eller noe kalles ved, og som henfører det nevnte til en bestemt klasse eller art (eks ) eller skiller ut et bestemt individ, eksemplar eller lignende fra en større gruppe (eks ); "en mann ved navn Per Haug"; "plantearten fikk navn etter oppdageren"; "hunden lyder navnet Peik"; "kalle, nevne en ting ved dens rette navn"
navn - omdømme, ry; "forretningen har et godt navn"
navn - i uttrykket; "i noens noes navn"; "gripe inn i lovens navn"; "si noe i sannhetens navn"; "i all verdens navn!"
navn - det rent ytre, skinn; "han er leder mer i navnet enn i gavnet"
navn - jamfør gagn; "han er leder mer i navnet enn i gavnet"
navne - person med samme navn som en annen
navne - merke med navn; "tøyet må navnes"
Latinske navn, egentlig vitenskapelige navn, er vitenskapelige navn på planter, dyr, sopp og andre organismer, til forskjell fra populærnavn. Systemet tar utgangspunkt i arter og slekter. For eksempel er Tussilago farfara det latinske navnet på arten vi kjenner under populærnavn som hestehov og leirfivel. En art skal altså ha ett vitenskapelig navn, men kan være kjent under flere populærnavn.
artikkelNavneloven er en norsk lov som inneholder regler om personnavn. Loven har bestemmelser om navneplikt, etternavn, fornavn og mellomnavn. Loven regulerer også hvordan man registrerer og endrer navn. Loven skal sørge for at risikoen for forveksling blir så liten som mulig, og at navn ikke kan endres uten betryggende garantier.
artikkelListen over verdensrekorder innen friidrett omfatter bare offisielle rekorder anerkjent av World Athletics fra 1912, der ikke annet er nevnt. Kvinnelig friidrett var til 1936 organisert i eget forbund (FSFI), og rekorder i dette forbundet er tatt med. I de tilfellene der en utøver har tangert egen eller andres rekord flere ganger samme år, er utøveren oppført kun én gang.
artikkel
Credit: Brukerspesifisert
Etter innføringen av eneveldet i 1660 og avskaffelsen av den gamle lensordningen ble betegnelsene amt (underamt) og stiftamt (hovedamt) innført i takt med nye embetsutnevnelser i årene 1662–1671. Stiftamtene ble avskaffet med virkning fra 1. januar 1919, og samtidig ble betegnelsen amt endret til fylke. Navnene i parentes er fylkesnavnet før 1919.
artikkel
Credit: CC BY SA 4.0
Credit: Gjengitt med tillatelse
Navn er ord eller betegnelse som brukes om eller knyttes til en person, en ting, et sted eller lignende. Personnavn (fornavn og etternavn) Stedsnavn Onomastikk (læren om navn) .
artikkelLatinske navn, egentlig vitenskapelige navn, er vitenskapelige navn på planter, dyr, sopp og andre organismer, til forskjell fra populærnavn. Systemet tar utgangspunkt i arter og slekter. For eksempel er Tussilago farfara det latinske navnet på arten vi kjenner under populærnavn som hestehov og leirfivel. En art skal altså ha ett vitenskapelig navn, men kan være kjent under flere populærnavn.
artikkelNavneloven er en norsk lov som inneholder regler om personnavn. Loven har bestemmelser om navneplikt, etternavn, fornavn og mellomnavn. Loven regulerer også hvordan man registrerer og endrer navn. Loven skal sørge for at risikoen for forveksling blir så liten som mulig, og at navn ikke kan endres uten betryggende garantier.
artikkelListen over verdensrekorder innen friidrett omfatter bare offisielle rekorder anerkjent av World Athletics fra 1912, der ikke annet er nevnt. Kvinnelig friidrett var til 1936 organisert i eget forbund (FSFI), og rekorder i dette forbundet er tatt med. I de tilfellene der en utøver har tangert egen eller andres rekord flere ganger samme år, er utøveren oppført kun én gang.
artikkel
Credit: Brukerspesifisert
Etter innføringen av eneveldet i 1660 og avskaffelsen av den gamle lensordningen ble betegnelsene amt (underamt) og stiftamt (hovedamt) innført i takt med nye embetsutnevnelser i årene 1662–1671. Stiftamtene ble avskaffet med virkning fra 1. januar 1919, og samtidig ble betegnelsen amt endret til fylke. Navnene i parentes er fylkesnavnet før 1919.
artikkel
Credit: CC BY SA 4.0