Vi fant 4 definisjoner av kollimator på norsk bokmål.
En kollimator er et system av spalter eller kanaler som gjør at elektromagnetisk stråling omdannes til tilnærmet parallelle stråler. Kollimatorer innen radiologi lages ofte av wolfram, som har høy tetthet og som skjermer mot spredt gammastråling.En kollimator betegner enten: Innblendingsystem i et røntgenapparat for å begrense strålefeltets størrelse og form.
artikkelKollimator er den delen av et spektralapparat hvor den innkommende strålen samles til en parallell strålebunt. I optiske spektrometre består kollimatoren som regel av en spalte og en samlelinse. I partikkelspektrometre kan kollimatoren enten være en elektrostatisk eller magnetisk linse, eller en kanal eller et rør som begrenser strålen. Kollimator brukes også som betegnelse på en fast lyskilde med linser, som anvendes for å justere opplinjeringen av andre optiske instrumenter.
artikkelKollimator er et enkelt rettemiddel for skyts og bombekaster, som består av et firkantet glassprisme innfattet i metall. Prismets bakovervendende del er svertet og forsynt med gjennomsiktig kors eller vinkel. Ved innsikting skal korset (vinkelspissen) bringes til å falle sammen med siktepunktet.
artikkelAutokollimasjon er et oppsett som benyttes i optiske apparater, hvor lys etter å ha gått gjennom det optiske systemet reflekteres og følger samme veien tilbake. Oppsettet innebærer en betydelig besparelse, fordi prismer og objektiver utnyttes to ganger. Autokollimasjon anvendes blant annet til måling av faste legemers brytningsforhold, i prismespektrografer og ved optiske gitre..
artikkel