Vi fant 11 definisjoner av hei på norsk bokmål.
hei - ujevn vidde med lyng og busker som ligger forholdsvis høyt; "Ryfylkeheiene"; "lynghei"
hei - som tilrop eller hilsen:; "hei, hvordan går det?"; "hei (på deg)!"; "hei, kom hit!"
hei - i uttrykk for lystighet, fart, overraskelse:; "hei sann, nå gikk det visst litt for fort"; "hei, hva er det som står på her?"; "hei, hvor det går!"; "hei fallera!"; "hei (og hå), nå skal det bli liv!"; "hei (og) hopp!"
heie - rope, skråle; "skrike og heie"
heie - rope heia; "heie på sine favoritter"; "løperne ble heiet fram"
Sigbjørn Heie er forfattar og lærar. Forteljingsbøker for barn og unge og var poesi pregar forfattarskapen hans..
artikkelDette er en datoartikkel. Disse ble publisert i 2009 og er ikke blitt oppdatert etterpå. Redaksjonen i Store norske leksikon har ikke bestemt oss for om vi skal beholde disse artiklene, men lar dem ligge ute enn så lenge. Les om måneden januar.25. januar ble tidligere kalt Pålsmesse, til minne om apostelen Paulus' omvendelse, og Paul, Paulus og Pål har navnedag.25.
artikkelJohannes Farestveit var forleggjar og redaktør. Som forleggjar hadde han teft for omsette nynorske spenningsbøker for born. Mest kjend er han som redaktør i Norsk Barneblad, dessutan var han teikneserieforfattar og omsetjar. Farestveit var fødd i Modalen i Nordhordland. I 1956 tok den 33 år gamle læraren over som redaktør og disponent i Norsk Barneblad, eit arbeid han hadde fram til 1979.
artikkelBrit Bildøen er ein norsk forfattar. Ho blir rekna som ein av dei fremste norske samtidsforfattarane, og har skrive romanar, barnebøker, essay og lyrikk. Ho har i tillegg arbeidd med gjendiktingar og omsettingar. Bøkene til Bildøen er omsett til fleire språk og ho er blitt tildelt fleire litterære prisar, som P2-lyttaranes romanpris og Doblougprisen.
artikkel
Credit: Begrenset gjenbruk
Norsk industri har siden 1940 gjennomgått store endringer. Da Nazi-Tyskland okkuperte Norge i løpet av april og mai 1940, hadde landet en betydelig industri som tyskerne i årene 1940–1945 kunne utnytte til sin krigsinnsats under andre verdenskrig. I etterkrigsperioden 1945–1965 søkte den såkalte arbeiderpartistaten gjennom ulike tiltak å forsterke Norge som industriland.
artikkel
Credit: CC BY NC ND 3.0
Hei er en bestemt utforming av vegetasjonen der lyng, dvergbusker og saftfattige, stive gressarter dominerer. Få urter, men mange moser og lav trives i heivegetasjonen. Jordsmonnet er som regel surt. Vegetasjon som tilhører heitypen forekommer fra kysten til høyfjellet. Ute ved kysten vokser treløs lynghei. Skogsvegetasjon som domineres av lyng, for eksempel blåbærgranskog, er av heitype.
artikkel
Credit: CC BY 3.0
Vier er busker i vierslekta, Salix, i vierfamilien. Dette er en meget artsrik slekt. Begrepet vier har opprinnelig vært brukt om buskforma arter, hovedsakelig i fjellet. Vier er dermed ikke noe presist begrep som lett lar seg avgrense til et bestemt antall arter. Ordet er gammelt og har sammenheng med ordet vidje, som betyr seig kvist som kan bøyes til en ring.
artikkel
Credit: CC BY SA 3.0
Dreidel er en jiddisk betegnelse på en spesiell snurrebass som brukes til et spill som er populært blant barn under den jødiske festen hanukka. I Israel er den mer kjent under den hebraiske betegnelsen sevivon. (Begge ordene stammer fra verb som betyr å dreie eller snurre.) Å leke og spille med en dreidel var opprinnelig en askenasisk jødisk skikk, og var tidligere ikke kjent blant sefardiske jøder og jøder i Midtøsten.
artikkel
Credit: Falt i det fri (Public domain)
Sneller en av fem evolusjonslinjer innenfor gruppa karsporeplanter. Snellene lette å kjenne igjen. De har opprette, hule stengler som er inndelt i ledd. Bladene er sterkt reduserte og utgjør små skjell eller tenner i kranser rundt stengelen. De fleste snelleartene har greiner i kranser ved bladene, men noen arter mangler greiner. Det er om lag 20 arter i verden og i Norge regnes det med åtte arter i slekta.
artikkel
Credit: Gjengitt med tillatelse
Stortelgslekta er en av to slekter av bregner i stortelgfamilien. Det er totalt om lag 400 arter i slekta, i Norge er det seks arter. Dette er normalt store bregner med blad som er en, to eller tre ganger finna. De har sporehushoper på undersida av bladene og fem karstrenger i bladstengelen. Til slekta hører et par av de vanligste bregnene i Norge; ormetelg og sauetelg.
artikkel
Credit: CC BY NC SA 3.0