Vi fant 7 definisjoner av hann på norsk bokmål.
hann - dyr, plante eller skapning av hankjønn
hann - til forskjell fra hunn; "bjørnen var en storvokst hann"; "hos fuglene har hannen og hunnen ofte ulik fjærdrakt"
Hanna er eit kvinnenamn som går tilbake til eit hebraisk ord channa som tyder ‘nåde’ (som i Anna). Hanna kan også vere kortform av Johanna, og denne bakgrunnen har vore viktigast i Noreg. Namnet har fleire variantar: Hanna, Hannah, Hanne, Hana.Namnedag er 5. januar. Hanne har også namnedag denne dagen..
artikkelNorgesmesterskapet i orientering ble første gang arrangert for menn i 1937 og for kvinner i 1948. Idretten orientering ble organisert av en egen underkomité i friidrettsforbundet fra 1935 fram til Norges orienteringsforbund ble stiftet 1. oktober 1945.
artikkel
Credit: CC BY SA 3.0
Genetisk kjønnsbestemmelse betyr at gener bestemmer hvilket kjønn et individ får, det vil si om det blir en hann eller hunn, eventuelt en hermafroditt (kombinert hann og hunn i samme individ, også kalt tvekjønnet). Kromosomene som innehar disse genene kalles kjønnskromosomer. Genetisk bestemmelse av kjønn finnes hos mange dyr og en del planter. Hos mennesker og andre pattedyr er det gener på Y-kromosomet som setter i gang hannlig kjønnsutvikling.
artikkel
Credit: Gjengitt med tillatelse
Hanna Winsnes var forfatter og en av Norges første og sin tids betydeligste formidler av kokekunst. Hun er best kjent for Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen som kom ut i 1845 og siden ble gjenopptrykt en lang rekke ganger. Boken inneholdt mange oppskrifter, men ga også råd og vink om det meste en husfrue på en stor gård måtte kunne, som slakting, baking, husdyrhold, såpekoking og lysestøping.
artikkel
Credit: Falt i det fri (Public domain)
Hanna Resvoll-Holmsen var en norsk botaniker. Hun var dosent i plantegeografi ved Universitetet i Oslo i 1921–1938. Som sin søster Thekla Resvoll var Hanna Resvoll-Holmsen en kvinnelig pioner som akademiker, som realist og som botaniker. I tillegg gjorde hun en enestående innsats for naturvern i Norge. Hun utga en rekke arbeider om norsk plantegeografi, særlig må nevnes Om fjeldvegetationen i det østenfjeldske Norge (1920) og flere arbeider om statistiske vegetasjonsundersøkelser ved Tessevatn, i Folldalen, Målselvdalen og Hallingdal.
artikkel
Credit: Falt i det fri (Public domain)