Vi fant 15 definisjoner av grunn på norsk bokmål.
grunn - mark, jordoverflate; "bryte grunn(en)"
grunn - jord, jordeiendom; "avstå grunn til kommunen"; "på norsk grunn"; "på annen manns grunn"; "gå fra gard og grunn"
grunn - fast fjell, berg(art); "grunn av gneis"
grunn - havbunn; "bli trukket av grunnen"; "skipet gikk på grunn"
grunn - bakgrunn, bunn
grunn - jordfast underlag, fundament; "i bunn og grunn er jeg enig"; "legge noe til grunn for et standpunkt "; "legge grunnen til noe"; "bygge, lære noe fra grunnen"; "bygge på solid grunn"; "brenne ned til grunnen"; "grave grunnen til et hus"
grunn - grunnlag, forutsetning; "i bunn og grunn er jeg enig"; "legge noe til grunn for et standpunkt "; "legge grunnen til noe"; "bygge, lære noe fra grunnen"; "bygge på solid grunn"; "brenne ned til grunnen"; "grave grunnen til et hus"
grunn - årsak, motiv; "det var ikke uten grunn"; "av den grunn at ..."; "av en eller annen uforklarlig grunn"; "anføre som grunn"; "ha grunn til å tro"; "ha sine grunner"; "ha skjellig grunn til mistanke"; "beveggrunn, skilsmissegrunn"
grunn - ikke dyp; "grunn jord"; "en grunn elv"
grunn - i overført betydning: overflatisk; "ha grunne kunnskaper"; "en grunn natur"
grunne - grunt sted i vannet; "vite hvor grunnene er"; "båten gikk på en grunne"
grunne - mest foreldet: grunnlegge; "grunne et rike, en by"
grunne - bygge på (som grunn, årsak); "grunnet oppussing vil forretningen være stengt inntil videre"; "konklusjonen grunner seg på feiltolkninger"
grunne - gi grunnstrøk med maling; "grunne huset"
grunne - bli grunn; "her grunner det"
grunne - gjøre grunn; "sanden grunner opp kanalen"
grunne - tenke dypt, spekulere, gruble; "grunne ut en plan"; "grunne over, på noe"
Grunne er en forhøyning av sjøbunnen som er farlig for skipsfarten. Fiskegrunne eller fiskebanke betegner vanligvis et større eller mindre område som er grunnere i forhold til omgivelsene..
artikkelGrunnlova er den øvste lova i Noreg, og inneheld dei sentrale reglane for statsstyringa, dei øvste statsorgana (Kongen og regjeringa, Stortinget og Høgsterett) og grensene for statens makt overfor innbyggjarane.Grunnlova vart vedteken av Riksforsamlinga på Eidsvoll 16. mai 1814, og datert og underskriven 17. mai 1814. Grunnlova var det sentrale dokumentet ved etableringa av Noreg som sjølvstendig stat i 1814.
artikkel
Credit: Falt i det fri (Public domain)
Den norske grunnlova er datert 17. mai 1814. Grunnlova vart til gjennom eit hektisk arbeid som reelt byrja i februar 1814. Formelt tok det til 10. april, første dag av Riksforsamlinga på Eidsvoll som slutta 20. mai. Då var grunnlova vedtatt og prins Christian Frederik vald til konge. Ved det var han tildelt den utøvande makta i den nye staten Noreg.I nokre sommarmånader var Noreg ein heilt sjølvstendig stat med eiga grunnlov og eigen konge før landet vart tvinga i union med Sverige.
artikkel
Credit: Falt i det fri (Public domain)
I 1814 fikk Norge egen grunnlov og gikk fra å være en del av den dansk-norske «helstat» til en union med Sverige. I den nye unionen fikk Norge status som en egen stat, men hadde felles konge med Sverige.Før 1814 hadde Norge vært knyttet sammen med Danmark siden 1380. Etter eneveldets innføring i 1660 hadde i prinsippet all makt over Danmark-Norge ligget hos den dansk-norske kongen i København.Bakgrunnen for at kongen måtte avstå Norge til Sverige, var at Danmark-Norge hadde kommet med på den tapende side under Napoleonskrigene.
artikkel
Credit: Falt i det fri (Public domain)
Christian Magnus Falsen var en norsk politiker og embetsmann. Falsen var jurist og den ledende representanten på Riksforsamlingen på Eidsvoll i april og mai 1814 for den gruppen som ble kalt «selvstendighetspartiet». Han var formann i konstitusjonskomiteen på Riksforsamlingen og fikk senere hedersbetegnelsen «Grunnlovens far». Falsen utarbeidet sammen med Johan Adler et grunnlovsutkast, der deler påvirket og ble tatt inn i den norske Grunnloven som ble vedtatt 17.
artikkel
Credit: Gjengitt med tillatelse
Grunn er et hensyn eller en omstendighet som forklarer eller rettferdiggjør en handling eller et hendelsesforløp..
artikkelGrunn er den nederste delen av et garn eller en not. Denne omfatter skytningstau og synk. Den øverste delen med flytemidlene kalles flå.
artikkelGrunnlova er den øvste lova i Noreg, og inneheld dei sentrale reglane for statsstyringa, dei øvste statsorgana (Kongen og regjeringa, Stortinget og Høgsterett) og grensene for statens makt overfor innbyggjarane.Grunnlova vart vedteken av Riksforsamlinga på Eidsvoll 16. mai 1814, og datert og underskriven 17. mai 1814. Grunnlova var det sentrale dokumentet ved etableringa av Noreg som sjølvstendig stat i 1814.
artikkel
Credit: Falt i det fri (Public domain)
Den norske grunnlova er datert 17. mai 1814. Grunnlova vart til gjennom eit hektisk arbeid som reelt byrja i februar 1814. Formelt tok det til 10. april, første dag av Riksforsamlinga på Eidsvoll som slutta 20. mai. Då var grunnlova vedtatt og prins Christian Frederik vald til konge. Ved det var han tildelt den utøvande makta i den nye staten Noreg.I nokre sommarmånader var Noreg ein heilt sjølvstendig stat med eiga grunnlov og eigen konge før landet vart tvinga i union med Sverige.
artikkel
Credit: Falt i det fri (Public domain)
I 1814 fikk Norge egen grunnlov og gikk fra å være en del av den dansk-norske «helstat» til en union med Sverige. I den nye unionen fikk Norge status som en egen stat, men hadde felles konge med Sverige.Før 1814 hadde Norge vært knyttet sammen med Danmark siden 1380. Etter eneveldets innføring i 1660 hadde i prinsippet all makt over Danmark-Norge ligget hos den dansk-norske kongen i København.Bakgrunnen for at kongen måtte avstå Norge til Sverige, var at Danmark-Norge hadde kommet med på den tapende side under Napoleonskrigene.
artikkel
Credit: Falt i det fri (Public domain)