Definisjon av forsatt

Vi fant 5 definisjoner av forsattnorsk bokmål.

Annonsering

Ordklasse 🔤

  • forsatt, verb; perfektum av å forsette.

Store norske leksikon SNL lexicon logo

forsett

Forsett, bevissthet om følgene.Noen skarp grense mellom forsett og uaktsomhet er det ikke mulig å trekke. Som hovedregel kan man si at følgene av en handling tilregnes gjerningsmannen som forsettlige både når han likefrem har villet dem, og når han har foretatt handlingen skjønt han forstod at den med overveiende sannsynlighet ville medføre slike følger (selv om han helst ønsket at de ikke inntraff)..

artikkel

forsett

Forsett er en beslutning, en plan, en hensikt eller en intensjon. Man kan holde et forsett, eller oppgi et forsett. Mange lager seg forsetter når de går inn i et nytt år, et nyttårsforsett. Innen jus brukes forsett om bevissthet om følgene, i motsetning til uaktsomhet. Se forsett — jus. I filosofien brukes forsett om en handling er i samsvar med vedkommendes vilje i øyeblikket, se forsett – filosofi.

artikkel

forsett

Forsett betyr at en handling (eller unnlatelse av handling) er i samsvar med vedkommendes vilje i øyeblikket. Handlingen er forsettlig. Er viljen resultatet av forutgående overveielse, er handlingen overlagt..

artikkel

dolus eventualis

Dolus eventualis er latin og betyr «eventualitetsforsett» og brukes i strafferetten for å beskrive en lav grad av forsett. Dolus eventualis er ved siden av hensiktsforsett og sannsynlighetsforsett ulike former av skyldformen forsett etter straffelovens paragraf 22.Selv om gjerningspersonen anser det mindre sannsynlig at en følge som rammes av et straffebud vil inntre, kan forsettskravet være oppfylt.

artikkel

hensikt

Hensikt er kvalifisert form for forsett. Selve formålet med handlingen. Følgen av en handling sies å være fremkalt med hensikt når det har vært den handlendes ønske å fremkalle denne følgen. Det er altså ikke nok med alminnelig forsett. Etter en rekke bestemmelser i den tidligere straffeloven av 1902 var det et vilkår for straff at det var handlet i en bestemt hensikt, for eksempel vinnings hensikt.

artikkel

Store norske leksikon SNL lexicon logo

Birger Bergersen

Som kirke- og undervisningsminister 1953–60 var Birger Bergersen en viktig aktør i det reformarbeidet i norsk skole som startet i midten av 1950-årene. Mindre kjent, men trolig mer enestående, var det internasjonale arbeidet han utførte i 1930-årene og etter krigen for å forsøke å redusere nedslaktingen av de store hvalbestandene i Sørishavet. Dette arbeidet førte over tid til opprettelsen av Den internasjonale hvalfangstkommisjon 1949, hvor Bergersen ble den første formann.

artikkel

Carl Bugge

Carl Bugge var myntmester ved den Kgl. Mynt på Kongsberg og senere direktør ved Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) i 30 år. Denne artikkelen er fra bokverket Norsk biografisk leksikon, utgitt 1999–2005 Innholdet i artikkelen er ikke oppdatert siden 2005. Se Store norske leksikon: Carl Bugge for oppdatert informasjon. Bugge ble født i Heddal i Telemark, men flyttet allerede i toårsalderen til Gloppen i Nordfjord, og det var kanskje vestlandsnaturen som fikk både Carl Bugge og hans yngre halvbror Arne Bugge (1887–1968) til å fatte interesse for geologi og bergfag.Etter examen artium 1898 begynte Carl Bugge 1900 på bergstudiet ved universitetet i Kristiania.

artikkel

Elise Wærenskjold

Elise Wærenskjold er en av de mest kjente kvinner i tidlig norsk utvandring til USA. I motsetning til de fleste norske innvandrerne slo hun seg ikke ned i Midtvesten, men i Texas. Hennes historier og brevveksling fra norsk bosetting i Texas er en hovedkilde til norskamerikansk historie. Denne artikkelen er fra bokverket Norsk biografisk leksikon, utgitt 1999–2005 Innholdet i artikkelen er ikke oppdatert siden 2005.

artikkel

Gudbrand Gregersen Saági

Gudbrand Gregersen Saági kom som ung håndverker til Ungarn, bygde opp landets største entreprenørforretning og ble boende der resten av livet. For sin innsats med flomsikringen av byen Szeged ble han adlet av keiser Franz Joseph 1884. Denne artikkelen er fra bokverket Norsk biografisk leksikon, utgitt 1999–2005 Innholdet i artikkelen er ikke oppdatert siden 2005.

artikkel

Frederik Stang

Frederik Stang var drivkraften i norsk statsliv og banebryteren for Norges materielle utvikling i midten av 1800-tallet. Hans kamp for å bevare maktfordelingen – “systemet Stang” – førte til en forbitret politisk kamp som i de siste år av hans liv kom til å skygge for hans store, byggende innsats for landet. Denne artikkelen er fra bokverket Norsk biografisk leksikon, utgitt 1999–2005 Innholdet i artikkelen er ikke oppdatert siden 2005.

artikkel
Frederik Stang - Gjengitt med tillatelse

Credit: Gjengitt med tillatelse

Siste søk