Definisjon av bitende

Vi fant 8 definisjoner av bitendenorsk bokmål.

Annonsering

Bokmålordboka OrdUIB dictionary logo

Adjektiv

bitende - drepende; "bitende kritikk, ironi"; "en bitende replikk, kommentar"

bitende - sarkastisk; "bitende kritikk, ironi"; "en bitende replikk, kommentar"

bitende - gjennomtrengende; "bitende kulde"

Ordklasse 🔤

  • bitende, verb; presens partisipp av å bite.

Bokmålordboka OrdUIB dictionary logo

Verb

bite - sette tennene i; "bite negler"; "hunden bet meg"; "bli bitt av mygg"

bite - lage (noe) eller nå et resultat med å bite; "bite hull i noe"

bite - om fisk: ta agnet; "fisken biter"

bite - om skarp redskap: ha evne til å skjære eller hogge; "ljåen biter godt"

bite - forårsake smerte; "kulda biter"

bite - trenge inn; "kulda biter"

Wiktionary Wiktionary dictionary logo

Verb

bite - Bruke tennene til å rive løs, spise eller lignende; "han bet av et stykke sjokolade"
gnage, hogge, prelle|prelle, tygge
bite - Virke, fungere, gjøre inntrykk, stikke (om skarpe redskaper men også i overført betydning); "han bet fra seg, disse knivene biter godt, ingenting biter på henne"

Substantiv

bite - et stykke mat (som bites av); "han tok seg en sjokoladebite"
jafs, matbit, munnfull

Wikipedia Wiktionary dictionary logo

  • Bite er en tverrbjelke av tre i en trekonstruksjon, særlig brukt om tverrbjelker i tømmerhus, og i gammeldagse tre-robåter. Om biter i robåter, se Band (i båt) Se også Ordliste til robåter.

Store norske leksikon SNL lexicon logo

bite

Bite er en frittliggende tverrbjelke i laftede tømmerbygninger med sperretak, sammenføyd med de øverste stokkene på hver side for å hindre langveggene i å bli sprengt utover.

artikkel

bete

Bete er planker eller bjelker som står på tvers i et båtskrog av tre, for å stive av konstruksjonen. Disse tverrskipsbjelkene krummer ofte svakt oppover, og er festet med et kne i begge ender som viser oppover. Betene støtter opp sidene av fartøyet, normalt ripene. De er plassert mellom spantene. Tofter i en robåt, selv om de er rette, vil fungere som beter.

artikkel

binære tall

Binære tall har grunntall 2 og sifferverdiene 0 eller 1. I datamaskiner lagres binære tall i dataord med 8, 16, 32 eller 64 bit.Siden sifferverdiene er 0 og 1, kan binære tall lagre logiske verdier: sant eller usant (som regel brukes de engelske betegnelsene true eller false). Hvert bit i dataordet vil representere én logisk verdi. Alle datamaskiner har instruksjoner for å gjøre logiske operasjoner (boolske operasjoner) på binære tall.

artikkel

heltall

Heltall er alle naturlige tall (1, 2, 3, 4...) og deres negative verdier (-1, -2, -3, -4...), samt 0. Heltall omfatter altså ikke tall med desimaler. I datamaskiner lagres (representeres) heltall som et antall binære siffer (0 eller 1) i to-tallsystemet. Ett siffer lagres i én bit. Hvilket verdiområde som dekkes (altså fra minste til største tall) bestemmes av antall bit (for eksempel 8 bit, 16 bit, 32 bit eller 64 bit) og om det skal lagre bare positive heltall, eller både positive og negative heltall.

artikkel

micro:bit

Micro:bit er en liten programmerbar enhet som benyttes både i programmeringsopplæring og som en rask og enkel hardware-plattform for ulike prosjekter. Enheten ble opprinnelig utviklet av BBC for bruk i datautdanning og for å deles ut gratis til engelske skolebarn. Den ble imidlertid også tilgjengelig for salg til andre. Etterhvert er prosjektet overført til Microbit Education Foundation, og hardware-designet er åpen kildekode, slik at den kan produseres av flere.

artikkel
micro:bit - CC BY SA 2.0

Credit: CC BY SA 2.0

Store norske leksikon SNL lexicon logo

binære tall

Binære tall har grunntall 2 og sifferverdiene 0 eller 1. I datamaskiner lagres binære tall i dataord med 8, 16, 32 eller 64 bit.Siden sifferverdiene er 0 og 1, kan binære tall lagre logiske verdier: sant eller usant (som regel brukes de engelske betegnelsene true eller false). Hvert bit i dataordet vil representere én logisk verdi. Alle datamaskiner har instruksjoner for å gjøre logiske operasjoner (boolske operasjoner) på binære tall.

artikkel

heltall

Heltall er alle naturlige tall (1, 2, 3, 4...) og deres negative verdier (-1, -2, -3, -4...), samt 0. Heltall omfatter altså ikke tall med desimaler. I datamaskiner lagres (representeres) heltall som et antall binære siffer (0 eller 1) i to-tallsystemet. Ett siffer lagres i én bit. Hvilket verdiområde som dekkes (altså fra minste til største tall) bestemmes av antall bit (for eksempel 8 bit, 16 bit, 32 bit eller 64 bit) og om det skal lagre bare positive heltall, eller både positive og negative heltall.

artikkel

bit

En bit er ett siffer i to-tallsystemet, det vil si enten 0 eller 1. Bit brukes som enhet for informasjon (informasjonsenhet) og som mål for kapasiteten til digitale elektroniske komponenter. Som enhet for informasjon kan bit opptre alene eller i grupper. Ved datalagring og databehandling uttrykker 1 bit typisk en logisk størrelse som opptrer i par, eksempelvis 0=av/1=på, 0=usant/1=sant eller 0=feil/1=riktig.

artikkel

bitvektor

Bitvektor er en endimensjonal tabell av bit som er lagret i påfølgende dataord. Hvert bit i dataordet lagrer en logisk verdi 0 eller 1, sant eller ikke sant, ja eller nei. Bitene identifiseres ved sin posisjon fra \(1\) til \(n\). Antall dataord som brukes for å lagre \(n\) bit er \(\lceil n/b \rceil \) når \(b\) er antall bit per dataord. \( \begin{array}{rlll} &\texttt{Eksempelvektor} & & \\ \texttt{pos} & 1& 17 & 33 \\ \texttt{bit} & {00001111\,01010000} & {00000100\,11100001} & {00100100\,10100000} \end{array} \)Eksempelet viser en bitvektor som er lagret i 16-bits dataord.

artikkel

micro:bit

Micro:bit er en liten programmerbar enhet som benyttes både i programmeringsopplæring og som en rask og enkel hardware-plattform for ulike prosjekter. Enheten ble opprinnelig utviklet av BBC for bruk i datautdanning og for å deles ut gratis til engelske skolebarn. Den ble imidlertid også tilgjengelig for salg til andre. Etterhvert er prosjektet overført til Microbit Education Foundation, og hardware-designet er åpen kildekode, slik at den kan produseres av flere.

artikkel
micro:bit - CC BY SA 2.0

Credit: CC BY SA 2.0

Siste søk