Vi fant 11 definisjoner av bevissthet på norsk bokmål.
bevissthet - erkjennelse; "få økt bevissthet om problemene"; "mye har forandret seg i folks bevissthet"; "i bevissthet om mine egne mangler skal jeg være forsiktig med å kritisere andre"
bevissthet - viten; "få økt bevissthet om problemene"; "mye har forandret seg i folks bevissthet"; "i bevissthet om mine egne mangler skal jeg være forsiktig med å kritisere andre"
bevissthet - det å kunne oppfatte og forstå omverdenen; "være ved bevissthet"; "komme til bevissthet"; "miste bevisstheten"; "nedsatt bevissthet i gjerningsøyeblikket"
bevissthet - våken tilstand; "være ved bevissthet"; "komme til bevissthet"; "miste bevisstheten"; "nedsatt bevissthet i gjerningsøyeblikket"
Substantiv |
||
| bevissthet - Egenskap ved sinnet som i alminnelighet anses å romme slike kvaliteter som subjektivitet, selvbevissthet, sansing og klokskap samt evnen til å oppfatte forholdet mellom en selv og ens miljø. |
Bevissthet er i dagligtale gjerne menneskets evne til å oppleve, registrere og sanse hva som hender i ens omgivelser og med en selv.'Bevissthet' kan imidlertid referere til svært mange ulike mentale tilstander, og ordet har derfor ikke noen enhetlig betydning. Innen sinnsfilosofien opererer man derfor med ulike begrep om bevissthet, der disse begrepene referer til ulike kognitive egenskaper.Å gi en forklaring av bevissthet regnes for å være en av de største utfordringene moderne sinnsfilosofi står overfor, og er også et sentralt tema innen psykologi og de kognitive vitenskapene.
artikkelBevissthet er evnen vår til å oppleve verden rundt oss og oss selv, både i øyeblikket og over tid.Historisk har bevissthetsspørsmålet vært sentralt både i filosofi og psykologi, og den forståelsen psykologien i dag har av bevissthet er preget av denne historiske arven, kombinert med en rekke innsikter fra ulike deler av psykologien (eksempelvis kognitiv psykologi, kognitiv nevropsykologi, utviklingspsykologi, sosialpsykologi).
artikkelSelvbevissthet er en refleksjon over, eller bevissthet om, egne opplevelser og tilstander, verdi og egenart. Mennesker er ikke kun bevisste om verden rundt seg, men også på seg selv, sine egne aktiviteter, sin egen kropp og sitt mentale liv og kan derfor kalles selvbevisste vesener. Selvbevisste vesener er ikke kun sansende, de er også klar over at de er sansende vesener.
artikkelMaurice Merleau-Ponty var en fransk filosof som særlig er kjent for sin tenkning om kroppens betydning for menneskelig bevissthet. Han regnes som en del av den fenomenologiske tradisjonen i filosofi. Store deler av Merleau-Pontys arbeider består av tolkninger og diskusjoner av forskning innenfor felt som psykologi, nevrofysiologi, språkvitenskap og biologi.
artikkel
Credit: Gjengitt med tillatelse
Intensjonalitet stammer fra verbet intendere, som betyr å være rettet mot et mål eller en ting. Vi finner teorier om intensjonalitet allerede hos Aristoteles (384–322 fvt.) og skolastikerne, men den moderne bruken av begrepet stammer fra Franz Brentano (1838–1917) i 1874. Begrepet har spilt og spiller fremdeles en viktig rolle innen både analytisk sinnsfilosofi og fenomenologi.Brentano, og også tradisjonell fenomenologi, knyttet intensjonalitet til bevissthet og mente at det kun er bevisste tilstander som er intensjonelle.
artikkel
Credit: Falt i det fri (Public domain)