Vi fant 6 definisjoner av bøyningsform på norsk bokmål.
bøyningsform - i språkvitenskap: bøye form av et ord
Aspekt sier innenfor grammatikken vanligvis noe om en verbalhandling pågår eller er avsluttet.Norsk har ingen egne bøyningsformer som uttrykker aspekt, men verbene i seg selv kan derimot uttrykke forskjellige aksjonsarter som også av og til betegnes som aspekt. Eksempler er durativt eller varig (for eksempel «sove» eller «lese»), momentant, punktuelt eller øyeblikkelig (for eksempel «gripe» eller «snuble»), inkoativt eller begynnende (for eksempel «sovne», «smelte») og iterativt eller gjentakende (for eksempel «banke» eller «hamre»).
artikkelAnalytisk språk er et språk der ordene har få eller ingen bøyningsformer. I slike språk blir derfor grammatiske forhold stort sett uttrykt ved ordstilling og funksjonsord, for eksempel preposisjoner og hjelpeverb.Engelsk og andre vesteuropeiske språk er eksempler på analytiske språk. De ekstreme tilfellene som er helt uten bøyningsformer kalles isolerende språk..
artikkelKasus betyr tilfelle eller hendelse, er en grammatisk bøyningsform og i eldre juridisk språk er det også brukt i betydningen et rettstilfelle. I jussen brukes det også i enkelte uttrykk, se casus mixtus. En kasus er en bøyningsform av substantiv, adjektiv og pronomen, som viser et ledds forhold til andre ledd i setningen. Les mer om kasus – grammatikk Et kasus brukes særlig innen medisin og psykologi om et sykdomstilfelle eller et annet type tilfelle, for eksempel sosiale kasus.
artikkelTysk er et germansk språk som sammen med nederlandsk, frisisk og engelsk hører til den vestgermanske språkgruppen i den indoeuropeiske språkfamilien.Tysk snakkes i dag av litt over 100 millioner mennesker og er det største morsmålsspråket i Europa..
artikkel
Credit: CC BY SA 3.0
Credit: Gjengitt med tillatelse