Definisjon av avtale

Vi fant 13 definisjoner av avtale norsk bokmål.

Annonsering

Wiktionary Wiktionary dictionary logo

Substantiv

avtale - det at man er enige om noe; "Avtalen ble underskrevet i oktober."; "Jeg har en avtale i ettermiddag."
date, kontrakt

Verb

avtale - å inngå en avtale, bli enige om noe

Wikipedia Wiktionary dictionary logo

  • En avtale, eller kontrakt, er i juridisk forstand en skriftlig eller muntlig enighet mellom to eller flere parter om forhold av rettslig karakter. Etter hovedregelen i avtaleloven blir en avtale til ved at en part aksepterer et tilbud som den andre part har fremsatt, og det er overensstemmelse mellom tilbud og aksept. Avtaleinngåelse skjer imidlertid ofte etter en mer komplisert prosess med tilbud fram og tilbake før enighet oppnås.

Verb

  • Infinitiv: (å) avtale
  • Presens: avtaler
  • Preteritum: avtalte
  • Perfektum: (har) avtalt
  • Passiv: avtales
  • Presens partisipp: avtalende
  • Imperativ: avtal!

Substantiv

  • Ubestemt form (ent.): (en) avtale
  • Bestemt form (ent.): (den) avtalen
  • Ubestemt form (fl.): (flere) avtaler
  • Bestemt form (fl.): (alle) avtalene

Bokmålordboka OrdUIB dictionary logo

Substantiv

avtale - gjensidig løfte, enighet om noe; "gjøre en avtale med noen"; "holde en avtale"; "en bindende avtale"; "lønn etter nærmere avtale"

avtale - i uttrykk for bekreftelse, godkjenning: OK; "avtale!"

Verb

avtale - gjøre avtale om; "avtale å møtes"; "avtale tid og sted"; "avtale lønn"

avtale - bli enige om (på forhånd); "avtale å møtes"; "avtale tid og sted"; "avtale lønn"

avtale - brukt som adjektiv: planlegge, bestemt; "på avtalt sted"; "til avtalt tid"; "det var avtalt spill"

Wiktionary Wiktionary dictionary logo

Substantiv

avtale - det at man er enige om noe; "Avtalen ble underskrevet i oktober."; "Jeg har en avtale i ettermiddag."
date, kontrakt

Verb

avtale - å inngå en avtale, bli enige om noe

Wikipedia Wiktionary dictionary logo

  • En avtale, eller kontrakt, er i juridisk forstand en skriftlig eller muntlig enighet mellom to eller flere parter om forhold av rettslig karakter. Etter hovedregelen i avtaleloven blir en avtale til ved at en part aksepterer et tilbud som den andre part har fremsatt, og det er overensstemmelse mellom tilbud og aksept. Avtaleinngåelse skjer imidlertid ofte etter en mer komplisert prosess med tilbud fram og tilbake før enighet oppnås.

Ordklasse 🔤

  • avtale, substantiv; ubestemt form, entall.
  • avtale, verb; infinitiv.

Store norske leksikon SNL lexicon logo

avtale

En juridisk avtale innebærer en enighet mellom to eller flere parter om hvordan rettslige forhold skal løses. Avtale betyr det samme som kontrakt.Avtaler kan inngås etter (minst) to prinsipielt sett forskjellige modeller: Gjennom «tilbud og aksept»-modellen. På andre måter (typisk ved forhandlingsavtaler). Avtaleloven inneholder bestemmelser om tilbud, aksept og akseptfrist, og enkelte andre bestemmelser om når en avtale skal ansees å være kommet i stand..

artikkel

husleieloven

Husleieloven er en norsk lov som regulerer rettsforholdet mellom den som stiller et husrom midlertidig til disposisjon for en annen mot et vederlag (utleieren), og den som får husrommet stilt til sin disposisjon (leieren). Rettsforholdet mellom de to avtalepartene omtales som husleie. Det samme uttrykket brukes også om den pengesummen som normalt betales som vederlag for å få husrommet stilt til sin disposisjon.

artikkel

EØS-avtalen

Avtalen om det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) er en folkerettslig avtale mellom EU, EUs medlemsstater og de tre EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge (Sveits er med i EFTA, men ikke i EØS). Avtalen gjør de tre EFTA-landene til assosierte medlemmer av EUs indre marked. Mens parter i tradisjonelle frihandelsavtaler får ulike varianter av adgang til hverandres hjemmemarkeder, gjør EØS-avtalen de tre EFTA-landene til en del av EUs indre marked.

artikkel
EØS-avtalen - CC BY SA 3.0

Credit: CC BY SA 3.0

atomnedrustning

Atomnedrustning er politiske prosesser, avtaler og tiltak som setter grenser for, regulerer og reduserer utvikling, produksjon og utplassering av atomvåpen (kjernefysiske våpen).Frykten for en kjernefysisk konfrontasjon mellom USA og Sovjetunionen under Den kalde krigen førte til krav om avtaler som skulle regulere prøvesprengninger, spredning av kjernefysiske våpen og antallet slike våpen.

artikkel
atomnedrustning - Gjengitt med tillatelse

Credit: Gjengitt med tillatelse

Oslo-avtalen

Oslo-avtalen, eller Oslo-avtalene er to avtaler mellom Israel og PLO som ble inngått i 1993 (Oslo 1) og i 1995 (Oslo 2). Avtalene ble inngått etter de hemmelige forhandlingene i den såkalte Oslo-kanalen eller Oslo-prosessen i 1993. Siktemålet var å finne en løsning på Palestina-spørsmålet gjennom en senere fredsavtale. Som følge av en stadig mer tilspisset situasjon mellom Israel og de palestinske myndighetene utover på 1990-tallet, og enda mer på 2000-tallet, ble Oslo-avtalene i praksis satt til side, først og fremst av Israel.

artikkel
Oslo-avtalen - Falt i det fri (Public domain)

Credit: Falt i det fri (Public domain)

Store norske leksikon SNL lexicon logo

husleieloven

artikkel

EØS-avtalen

artikkel
EØS-avtalen - CC BY SA 3.0

Credit: CC BY SA 3.0

atomnedrustning

artikkel
atomnedrustning - Gjengitt med tillatelse

Credit: Gjengitt med tillatelse

Oslo-avtalen

artikkel
Oslo-avtalen - Falt i det fri (Public domain)

Credit: Falt i det fri (Public domain)

Parisavtalen

artikkel
Parisavtalen - Brukerspesifisert

Credit: Brukerspesifisert

Siste søk